Red Headed Sluts + Fog

På en liten, studentdrevet scene kalt Sukkerhuset samler en håndfull publikummere seg en fredagskveld for å se Red Headed Sluts og deres supportband Fog.

Den første halvtimen dedikeres til Fog, et Trondheimsband bestående av fire søte gutter, skoløse og iført matchende strikkegensere. Men ikke la deg lure av utseendet, for denne gjengen er pur, sint energi. Lydnivået er høyt og stemningen likedan. Det unge, entusiastiske bandet stråler på scenen, med en karismatisk vokalist og tydelig spillerglede. Det var rett og slett en fryd å få overvære dette lille møtet med Trondheimspunken, og dermed enda tristere at lokalet var såpass tomt som det var.

En liten stund senere stiger kveldens hovedattraksjon på scenen, og publikummet tetner til. Konserten starter uten forvarsel og Red Headed Sluts begynner rett på det som berettiget kan kalles høydepunktet på både konserten og bandets første EP, Bobby Jones. «And if you wanna dance, dance like this!» roper vokalisten, og publikum gjør som de får beskjed om. Det er her Red Headed Sluts står sterkest – de får oss til å danse.

Etter åpningslåta begynner de på en rekke nye sanger, og energien i rommet daler markant. Sannsynligvis fordi de er ukjente for publikum og roligere av natur, og fordi tjatringen fra publikummet blir vanskeligere å overse. Det er så absolutt ikke dårlig musikk, men etter en sånn pangstart oppleves resten som en liten nedtur.

Forsøk på interaksjon med publikum oppleves som tvungent, og pausene mellom låtene glir ikke så godt som de burde. Det blir en del mumling og venting, og bandmedlemmene bruker mye tid på å hente seg en snus. Litt mer struktur hadde ikke vært å forakte. Publikum blir også utålmodige, noe som merkes på hvor mye høyere skrålingen deres blir.

Neste høydepunkt kommer et kvarter senere med «Hey» og «You Look Like an Elf». Igjen beviser Red Headed Sluts at det blir best når de kjører på med høy energi og dansbar musikk. Herfra går det opp og ned. Mange av låtene setter publikummet i fyr og flamme. Energien er likevel vanskelig å opprettholde i de lengre pausene, som føles meningsløse og rotete. Etter drøye 45 minutter avsluttes konserten på samme måte som den starter – med et pang. Sistemann ut er «I Want to Kill You (Strip)», en låt som ifølge bandet ikke har blitt spilt på over et år. Dette merkes overhodet ikke. Låten er godt framført og underholdende, og med et lite strippeshow i tillegg er dette den absolutt beste måten å avslutte showet på.

Når Red Headed Sluts er på sitt beste byr de på høy energi, dansbar musikk og god stemning. Hadde de bare strammet opp rutinene sine litt og holdt energinivået stabilt, kunne dette vært en knallkonsert. En knallkonsert kan det dessverre ikke kalles, hvilket er trist fordi debutplata og den nyeste singelen deres var knakende god. Men Fog, dere. Fog burde dere få med dere så snart dere får sjansen.