Riktig plass til feil tid

Så står vi der. I pysj. Jeg synger, hun ved siden av synger, alle synger. Det ljomer i veggene, og konserten har enda ikke startet. Vi står i rundhallen og lager vår egen lille konsert.

Endelig åpnes dørene. Jeg presser meg fram. Stikker albuen i siden på sinka foran meg. Baner vei. Jeg vil fremst.

Før lyset slås på kommer frykten. Tenk om 2013-Ben ikke er like kjekk som på Topplakaten? Sekundet etterpå er all frykt skyvd til side, er du klar over hvor søt Ben er i pysj?!

Hylekor

En ny sang starter og vi fortsetter å hyle. Denne har jeg jo også hørt før! Jeg veiver med armene, sånn som alle andre i Storsalen. Synger med på det lille jeg kan. Prøver febrilsk å få kontakt med Ben. Jenta ved siden av meg har tatt med en bamse. Hun hiver den opp til Ben, og vinner oppmerksomheten. Faen.

Storsalen er fylt med fjortenåringer. Boybandgenerasjonen. Biebergenerasjonen - bare bedre oppdratt. Trodde jeg ihvertfall.

Ingen står stille. «Everytime I kiss I feel your lips...». Armer krysses. Vi vugger i takt. Synger tekster vi ikke kan. Hyler litt ekstra når Ben holder en lang tone. Highfiver med Christian Ingebrigtsen. Sjekker kløfta til Mark når han tar på onepiecen.

Nostalgiboble

«Det her er egentlig skikkelig harry». Sidemannen tar ned armene. Nostalgibobla sprekker. Plutselig kjennes dette veldig kleint. A1, pysjamas, boyband, hyling, bamsekasting.

Ben er 31 år. Jeg er 23. Guttene i leopard-onepiece. Plakaten med «BoyBen<3”. Jentene med A1 tegna i kinna. Musikken. Lady Gaga-cover?!

Jeg er på riktig plass til feil tid. Nå må jeg ta valget. Enten være kjip, kul og gå ut med hevet hode. Eller gi faen og entre fjortisbobla igjen.

Søren heller. Alle andre gjør det jo. «Even though I'm with someone new, all I can think about is you..».