Rolig dagen derpå
Sigurd Julius tok stemninga ned før han løftet den opp igjen.
Årets Urørtvinner hadde fått den tøffe oppgaven med å åpne Pstereos andre dag på hovedscenen, men vi kunne ikke fått en mykere start.
Tjue minutter etter at portene til Marinen var åpnet, hadde de fleste som sto opp tidlig i dag funnet seg til rette foran Elvescenen. Sigurd Julius rakk å forbanne et lavtflyvende helikopter og beklage en hard gårsdag, før han proklamerte at han var her for å ta stemninga ned, for så å ta den opp igjen.
Og det gjorde han også.
«Flasketuten peker på» og «Så leng» ble forløst av «På vei» - rolige, melankolske viser å starte dagen med. Sigurd Julius’ vakre, litt barnslige stemme bar godt gjennom gitarer, bass og trommer. «Gjennom en kam» tar oss med ut på landet og stemninga blir, som lovet, hevet.
I det sola så vidt titter fram mellom skyene, tar Sigurd Julius av seg solbrillene og spør pent om lov til å spille en ny låt. Låta er navnløs og ukjent for publikum, men etter premieren klapper de oppmøtte mer engasjert enn tidligere. Settet avsluttes med det Sigurd Julius selv kaller «Trøndelags tristeste vals»; «Så som så», og «Stødig på et vis». Og med det klarte han å løfte stemninga, på et vis.
