
The Good the Bad and the Zugly – Hadeland Hardcore
Hardcore pønk med ø, ikke u.
Åpningslåten «Who Will Save Scandirock» stiller lytteren et spørsmål: Hvem skal overta tronen av scandirock etter band som Anal Babes, Gluecifer og Turbonegro? 50 sekunder inn i låten skjønner man at spørsmålet var retorisk.
The Good the Bad and the Zugly spiller skitten 90-talls Oslo-punk, og har definitivt satt seg godt til rette. Debutalbumet Anti World Music høstet gode omtaler i 2013. Det er liten grunn til å endre en velfungerende oppskrift, så hvorfor ikke fortsette med å ødelegge trommehinnene til fansen med noe av det samme?
Hadeland Hardcore er likevel hakket skitnere og hardere. Om det er fordi de har fått inn en vokalist til er usikkert, men inntrykket er i hvert fall at flere øl har blitt konsumert, og færre timer søvn har blitt tilbrakt på puten. Dette gjør selvfølgelig et positivt utslag på platen. Vi snakker jo tross alt om hardcore.
The Good The Bad and the Zugly er selverklærte eksportører av statssubsidiert oljepunk. Bandet mener selv at humoren i tekstene kan nytes av alt fra fostre til pensjonister. Dette stemmer jo selvfølgelig ikke helt og holdent, men tekstene er så banalt enkle at enhver kan få de med seg.
I introen til låten «How Can Less Be More» diskuteres det minimalistiske utsagnet «less is more» i en monolog: «How can less be more? It’s impossible. More is more.» Talen etterfølges av et hardt gitarriff. Dette er ikke minimalisme, her handler det om å vise mest mulig krefter på minst mulig tid.
Med Hadeland Hardcore viser The Good the Bad and the Zugly at de har nok krefter til å sitte på tronen av scandirock en lang stund til.