Trondheim Calling: Amish 82

Klokka begynner å nærme seg tolv denne fredagskvelden på Trondheim Calling, og Rockheim er fylt opp av festglade festivalgjengere som skal få med seg en siste konsert før det er videre hjem eller på nachspiel. Alt burde ligge til rette for en god avslutning på kvelden med Amish 82 på hovedscenen, dessverre blir det ikke helt slik.

Nå er kanskje ikke Amish 82 musikk som får deg til å slå håret løs og feste. Den myke og drømmeaktige elektropoppen som av og til grenser mot avant-garde er for så vidt kul, men på scenen føler jeg at det hele blir litt kjedelig. Mest av alt fordi Amish 82 ikke gjør så mange forsøk på å få kontakt med publikum. For eksempel gjestes gruppa av to dyktige vokalister på de forskjellige låtene, men disse blir aldri ordentlig introdusert – litt rart synes nå jeg.

Mangelen på karisma fra scenen blir gjort opp for med et kult lysshow og at gruppa tross alt gjør sitt beste med å få musikken til å høres ut som den gjør på plate. Amish 82 skal ha for at de bruker en rekke forskjellige instrumenter på scenen og dette får musikken til å føles mer levende. Av og til får jeg litt a-ha-vibes, og låtene til Amish 82 som er litt røffere i lydbildet synes jeg sitter veldig bra.

Mot slutten drar stemningen seg litt opp, og de som hadde gledet seg til denne konserten har tilslutt ingenting å være spesielt misfornøyd med. Men en kanonavslutning på kvelden var det dessverre ikke.