Trondheim Calling: Kid Astray
Kid Astray mangler ingenting, bortsett fra et gunstigere spilletidspunkt på en mer tilgjengelig scene.
Med åpningslåta «Back to the Ordinary» tar Kid Astray den lettbeinte glad-popen inn i det mørke lokalet på Rockheim lørdag kveld. Det er mulig det er på grunn av vintermørket og store mengder slaps, men dette lokalet er litt for stort for den skarve mengden som har tatt turen ut på piren i kveld.
Det er nemlig ellers ingen grunn til at ikke Kid Astray skal få hoste en fest av større partyfaktor. «Still Chasing Nothing» gir assosiasjoner til Donkeyboy og sene sommerkvelder med musserende og såpebobler. Musikken er helstøpt: den heite vokalen, herlige riff og ikke minst den genuine gleden over å stå på scenen og spille som alle medlemmene har - alt er på plass.
Da er det imidlertid småkjipt at denne konserten både i setting og klientell framstår langt mer som en konferanse enn en konsert.
«Roads» presenteres som en helt ny låt - denne kombinerer de herlige raske riffene fra tidligere låter med hyppigere og uventede brudd, og er mer spennende enn de mer forutsigbare låtene vi har hørt fra før.
«The Mess», som etter anmelders mening er den beste låta fra albumet Home Before the Dark, får avslutte konserten. Denne framføres i en langt mer rocka form enn lydsporet, og avslutter på passende vis en konsert der publikum uheldigvis er mer passive tilskuere enn deltakere, men der bandet like fullt overlegent rocker festen som utspiller seg på scenen.
