Ukas album: Darkside - Psychic

Etter lang tids slummer er spalten Ukas album tilbake, i regi av dusken.nos musikkredaksjon. Plata som har gjort seg fortjent til omtale i denne omgang, er ferske Psychic av Darkside.

Darkside er et samarbeidsprosjekt mellom elektro-musiker Nicolas Jaar og multi-instrumentalist Dave Harrington. Etter 2011s selvtitulerte EP, har duoen arbeidet omhyggelig med Psychic i hele to år, blant turneer og mixing. Det makelige og metodiske arbeidet har resultert i en allerede særdeles kritikerrost plate.

Hvor Darkside (EP, 2011) bestod av tre låter, har gutta langt mer spilletid å boltre seg i på dette debutalbumet. Lydbildet er uendelig romslig, befriende minimalistisk og herlig psykedelisk. En stafett av flytende jazzgitar, et bredt spektrum av teknorytmer samt utenomjordisk knitring utgjør platas fundament. Nærmest sporadisk tilsatt lyder fra Jaars uendelige produksjonspalett og Harringtons instrumentelle repetoire, føles plata både syntetisk og organisk. Det er romskip i symbiose med asteroider, og ubåter i langsom tango med blåhvaler. Og det fungerer ypperlig.

Det gigantiske førstesporet, over 11 minuter lange "Golden Arrow", bruker over to minutter på å sige ut av dypet, og inn i fokus. Smidig og pulserende bygger den seg opp, uten noen gang å ta av. Darkside behøver hverken hooks eller refreng. Andre høydepunkt på plata er "Heart" og "Paper Trails". Begge er hakket mer radiovennlige enn resten av plata, med drivende beats, melodiøse vokalinnslag og det nærmeste vi kommer pop-aktig produksjon.

Albumets andre halvdel er sparsommelig, men allikevel ikke fattig. Det er originalt og rart, men samtidig imponerende sofistikert, i akkurat passe doseringer. Det blir aldri for mye eller for lite av det gode, ei heller føles det hverken trygt eller kjedelig. Alle de smidige og utenomjordiske lydene gjør minimalismen rik og frodig, og ved å droppe en repeterende formel lar plata seg høre gjennom flere ganger enn mange andre.

Til syvende og sist er albumet en leken og lettbeint affære. To mestere i sine respektive felt har smidd sammen en nesten utelukkende instrumental, utenomjordisk berg- og dalbane i slow motion. Det er en safari gjennom lydrike jungler og livløse undervannsgroper. Allikevel føler man seg aldri helt på villspor, all den tid ekspertduoen behager og beruser lytterne fra bak spaker, skjermer og instrument. Det varierer fra det ukomfortabelt syrete til det slående vakre, og makter å imponerende fra start til slutt. Vi godkjenner og anbefaler.