Velbalansert på Dokkhuset

Arne Åsmund-viser spilles på anlegget, praten flyter fritt og lokalet på Dokkehuset begynner å fylle seg. Det er kveldens første konsert og det røde lyset fra spottene skjærer gjennom røyken på den tomme scenen. Klokken blir 20:00 og bandet finner veien fra publikum opp på scenen, det stilner og svakt begynner cymbalene og fylle lokalet, vi er i gang.

Anders Magnor Killerud sin klangbelagte gitar og hans myke vokal supplerer over trommene og fyller dokkhusets lokaler. Åpningslåten, som domineres av runde, kraftige tomslag, danner et komplisert, men velbalansert lydbildet. Herlig samspill i bandet og åpningslåten sitter tight.

Ut i konserten får vi en forhåndsvisning av den nye låten «Sparks», foreløpig tittel. Det skal ikke stå på energinivået fra bandet eller sceneshowet, men vokalen og det helhetlige inntrykket strekker ikke helt til her.

Alt snur seg derimot når de første tonene fra «Swim Dream» høres. Det merkes med en gang hvor sikre bandet er og det er på denne låten at vokalen til Killerud virkelig får vist seg. Konserten når også sitt klimaks når resten av bandet korer med på frasen «We All Go Home» og publikum jubler høylytt med.

Låten «Anywhere/Anything» blir et naturlig og flott sluttpunkt på konserten etter «Swim Dream». Introen sitter ikke helt som det skal, men bandet henter seg raskt inn igjen. Refrenget som preges av et kor av lyse falsetter som presses til sitt ytterste minner om en hvilken som helst Team Me låt. Dette er ikke så altfor overraskende ettersom Killerud er et tidligere medlem av Elverumsbandet. Det gjør ingenting, publikum storkoser seg likevel.

En perfekt start på fredagen fra et band som uten tvil kommer til å sette sitt preg på norsk musikk i årene framover.