Vellykket, men vanlig, avslutning på Pstereofestivalen
Når publikum ikke kan låtene, er Franz Ferdinand middelmådig. Men takket være mange hits, blir det en suksess.
Franz Ferdinand er et band det er vanskelig å hate - fengende indierock av den gode, gamle sorten kan ikke slå feil. Ti år etter at de slapp den selvtittulerte hitparaden av et debutalbum, har vi den siste tiden hørt lite fra dem. Men med låter produsert av blant annet den norske nu-disco-favoritten Todd Terje, slapp bandet i 2013 sitt fjerde album, Right Thoughts, Right Words, Right Action. Skiven har blitt møtt med gode kritikker, men landeplagene uteble. Da kvartetten avsluttet Pstereofestivalen 2014, vektla de gamle slagere, og spilte opp til en nostalgisk rockefest.
100 år etter at Franz Ferdinand av Østerike ble skutt, drypper det lett fra Trondheimshimmelen over Pstereos siste konsert da Franz Ferdinand fra Skottland åpner med «No You Girls». «The Dark of the Mantinée», «Tell Her Tonight» og «Michael» tar undetegnede rett tilbake til skoleball i syvende og får meg til å tenke på Katrine K. i C-klasse. Nå er diskokulen fra Nille byttet ut med et fantastisk lysshow, og jeg innser at låtene fungerer minst like bra på festival som på klassefest.
Men det gjøres ikke nok for at de få låtene publikum ikke kan skal bli noe mer enn en transportetappe på vei mot «Take Me Out». Splitthopp, spark og mye energi gjør mye, men det mangler noe ekstra for å opprettholde stemningen på disse låtene. Når 2000-tallets muligens største rockehit kommer, blir det – som forventet – jævlig fett.
Etter at alle bandmedlemmene har spilt trommesolo sammen, tas det hele ned med «Goodbye Lovers and Friends», mens slitene festivalgjengere vugger med og tenker på helgens opplevelser eller hva som venter dem i morgen. Men Pstereofestivalen 2014 må selvfølgelig avsluttes som den festen den har vært. Samtidig som enkelte publikumere begynner å trekke hjemover, dras «This Fire» igang på scenen. Pangavslutningen er et faktum. Iløpet av denne siste låta viser de fram hele sitt ferdighetsspekter, og får oss til å angre på at vi ikke har hørt nok på dem de siste årene.
Franz Ferdinand gjør som forventet, og spiller en klassisk men absolutt underholdende rockekonsert. En verdig fullbyrder av en vellykket festival.
