Avslappet og silkemykt

Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe hadde publikummet i Storsalen i sin hule hånd søndag kveld. Gutta forfører oss med silkemyke stemmer og sjarm, og Studentersamfundets største konsertlokale har aldri føltes mer intimt.

Bergensduoen ga ut debutalbumet Quiet is the New Loud i 2001, og i fjor høst slapp Ørjan Nilsson en bok ved samme navn om folkpop-platen som så mange har trykket til sitt hjerte. I forbindelse med denne bokutgivelsen har Kings of Convenience det siste året turnert med et konsept som er både bokbad og konsert i ett, der det 14 år gamle albumet spilles i sin helhet. Både før konsertstart og etter pausen, fikk vi bli bedre kjent med Erlend og Eirik gjennom et intervju gjort av konsertansvarlig for UKA, Ole Kristian Hartvedt Knudsen.

Kings of Convenience har en tidløs sound. De sier selv at de ønsket å lage en plate full av sistelåter, og musikken får oss alle til å senke både skuldre og puls. Enkle arrangementer, vakre harmonier, myke mannsstemmer og akustiske gitarer. Musikken er organisk, vakker og sår. Simon & Garfunkel møter Nick Drake. Det er seks år siden duoen ga ut sitt forrige album, Declaration of Dependence, men de spiller fremdeles utsolgte konserter over hele verden. Kveldens konsert ble utsolgt på en halvtime.

Det er så stille i salen at man kvier seg for å skifte sittestilling under låtene. Et fantastisk publikum! Stemningen er på topp. Folk knipser med på låter som «Singing Softly To Me» og encoret «Know-How», og gutta skryter av publikums rytmesans. Mellom låtene kommer de med morsomme kommentarer og anekdoter. Vi får blant annet vite at Erlend kjøpte sine første «ikke-duste» briller på en bruktbutikk i Bergen i 1996, og fikk seg dame noen uker etter. De forteller om innspillingsprosessen på albumdebuten, og samarbeidet med Coldplay-produsent Ken Nelson. De forteller om å ha blitt kastet egg på i Liverpool, og hvordan og hvorfor de gjør det så bra i spansktalende land, «Der forstår de ikke tekstene våre».

Stemningen er avslappet. Erlend og Eirik stresser ikke med å komme seg videre. Før låta «Summer on the Westhill» bruker de en liten evighet på å stemme om gitarene sine, og forklarer at låtene med såpass intrikate stemminger ble laget før de hadde særlig mye erfaring med å spille live. Som nevnt er de i byen for å promotere boka Quiet is the New Loud skrevet av Ørjan Nilsson, men ved en feiltagelse har de kun fått med seg tre bøker å selge til Trondheim. Disse tre bøkene aksjoneres bort til de folka som gir mest penger til kveldens TV-aksjon.

Etter at hele debutplata er spilt forlater Kings of Convenience scenen til stående applaus. Heldigvis kommer de ut igjen og spiller den nydelige låta «Know-How», som er låta der kanadiske Feist synger på originalen. Deretter kommer hiten og førstesporet på andrealbumet Riot On An Empty Street, «Homesick». Alle med sitteplasser på gulvet har nå reist seg og trukket fremover, på oppfordring av Erlend. Det viser seg at Kings of Convenience sin lydtekniker gjennom alle år straks fyller 50, og hele Storsalen synger bursdagssangen, og med det gjør vi oss fortjent til et tredje ekstranummer. Vi får fantastiske «Misread», også fra Riot On An Empty Street. Stående applaus nok en gang, før Erlend og Eirik forlater scenen for siste gang.

Jeg vil definitivt huske denne kvelden. Det er lenge siden jeg har kost meg så mye på en konsert. For et fantastisk konsept, nydelig konsert og behagelig stemning.