Forestilling i forestilling i nattforestilling

UKA-17

Nattforestillingen har vært et fast innslag under UKA siden 1990-tallet. Forestillingen skal være et mørkere tilbud og motvekt til UKErevyen. I anledning UKAs 100-årsjubileum har årets Nattforestilling tittelen Ettermæle og tar oss med nettopp hundre år tilbake.

I forestillingen møter vi Jorunn, Oliver, Elisabeth, Randi og Idar som alle har tilhold i et vertshus i Trondheim ved begynnelsen av første verdenskrig. Mens Jorunn eier vertshuset, forsøker søsknene Oliver og Elisabeth og ekteparet Randi og Idar å sette opp en teaterforestilling som kan tjene inn penger. Gjennom de daglige utfordringene på vertshuset blir vi kjent med de fem personene, og oppdager at de alle kjemper interne kamper om hvem de er og hva de ønsker seg av livet.

Ettermæle drives først og fremst av de fem karakterene. Her har vi en god blanding av nære stereotypier og originaler. Spesielt Elisabeth, spilt av Viel Nyborg Carlsen, står fram som en finurlig type. Hun er utilpass og vittig, og karakteren spilles godt fram. Randi framstår ved første øyekast som en stereotypisk streng ung kvinne, som ønsker at ting gjøres på hennes måte og etter hennes plan. Her får likevel skuespiller Iven Celin Ålråk fram mye liv i en ellers flat karakter. Ansiktsuttrykk og gester gjør Randi levende og ikke minst morsom.

Skrivingen preges dessverre av målløshet. Mens plottet dreier seg rundt vertshuset og forestillingen de fem karakterene planlegger å sette opp der, drar fortellingen seeren mot de ulike individenes tilsynelatende indre kamper. Det blir flere opphetede diskusjoner og mer eller mindre overdramatiserte monologer, men akkurat hva det er de enkelte kjemper med, framstår ikke tydelig. Dialogen preges til tider av mye snakk i det som ligner klisjeer, om «de store spørsmål», uten at dette fører så langt. Til slutt står vi igjen med en slags oppklaring for alle fem, men det er uklart hvordan denne ble arbeidet fram.

Når skrivingen er virkelig god, er det når stykket tar til metanivåene. Absurde samtaler om skuespill i skuespill, gulrøtter som blir presidenter og Legacy som tittel på forestillingens interne forestilling, fører til gode, humoristiske situasjoner. Dessuten mangler det ikke på hjelp fra skuespillerne når et poeng skal komme til sin rett. Små bevegelser, blikk og ansiktsuttrykk skaper skrivingen om til levende virkelighet.

Forestillingen foregår i Klubben, og skuespillerne utnytter plassen ved å også bruke rommet foran scenen. Lysbilder på siden av scenen er en effektfull vri i et ellers forholdsvis nøytralt scenerom. Også kostymene er enkle, men ganske tidsriktige, og gjør at karakterene ikke framtrer som overdramatiserte. Musikken er effektfull, men ikke spesielt nyskapende eller spennende, og tar dermed ikke over for det som faktisk foregår på scenen.

Oppsummert er Nattforestillingen en vellykket oppsetning, i hovedsak drevet av godt skuespill. Til tross for et noe svakt plott, redder de komiske høydepunktene det hele inn.