Leken humor på høyt nivå

UKA-17

Tambateateret er UKAs nyeste satsning innenfor teater, og skal erstatte Barneteateret i dets førtiende år. Konseptet er lekent teater for voksne, og forestillingen Alt var dritt, så ble det verre havner definitivt innenfor disse rammene, hvor farse og musikalske innslag serveres om hverandre.

Hundre år fram i tid møter vi en moderne, men dysfunksjonell familie som skal ordne oppgjøret etter faren og realityserieskaperen Williams død. Mens Bjørn junior på 31 prøver å løsrive seg fra moren, sjonglerer Bjørn senior sine to koner, Veronica og Eli, og mor og enke etter avdøde William, Maja, sliter i alle kanter for å holde familien samlet. I tillegg holder den utdaterte, men slue og munnrappe husroboten Roberta et våkent øye med familien.

Humor på høyt nivå

Her er det bare å lene seg tilbake og nyte godt skuespill, velskrevne dialoger og finspikket skuespill. Alle seks karakterer på scenen er velspilte og gjennomførte fra minste bevegelse til største dansetrinn. Humoren kommer i stor grad fram av gjentakelser som forsterker de enkelte karakterene: Veronica proklamerer gjerne dype sitater, mens Eli stadig forsøker å dra Bjørn junior ut av skapet, ettersom hun alltid har ønsket seg en homofil sønn (som en fortellerstemme så riktig påpeker: Også i 2117 finnes det fordommer).

Plottet er spekket med gode replikker og morsomme vitser som hele tiden underbygger karakterene. Det som virkelig høyner nivået i Alt var dritt, så ble det verre er likevel hvor godt gjennomført fortellingen er. Et bilde av livet i 2117 formidles på presist og humoristisk vis, samtidig som fortellingen har substans: en historie med et plott og ikke minst en overraskende tvist mot slutten.

Kulisser og musikk høyner kvaliteten

Tidssettingen forsterkes av gode kulisser: på veggene henger interaktive bilder som reflekterer Robertas utregninger og viser William når han vil fortelle familien om planene han har for arven etter seg. Kostymene bærer også preg av det framtidige, med markerte sømmer og stramme linjer.

Faktoren som virkelig samler forestillingen, er livebandet i hjørnet. Her savner jeg kanskje et lite hint av «sci-fi» for å fullføre uttrykket, men likevel bygger musikken godt opp under forestillingen og er en integrert del av den. Dette gjøres enda tydeligere når rollene innimellom adresserer musikerne.

Musikalnumrene er ikke på nivå med skuespillerprestasjonene for øvrig, men også dette klarer Tambateateret å gjøre til en del av helheten: Mangel på sangevner gjøres om til et karaktertrekk ved de ulike personene, og blir heller et humoristisk innslag enn noe man vrir seg på stolen av. Dessuten er et overraskende rap-nummer et av de beste og morsomste innslagene gjennom hele forestillingen.

Tambateateret klarer med forestillingen Alt var dritt, så ble det verre å være nyskapende og kreativ i ett flott samspill mellom skuespillere, musikere og skribenter. Ikke minst får de oss til å le.

Les også anmeldelelser UKErevyen og Nattforestillingen

Merknad: Regisør for Tabateateret, Emil Vengbo, er med i Studentmediene i Trondheim.