«Sjåppå heeer ja, Foppall!»
Bernt Hulsker er i utgangspunktet kjent for en brukbar karriere i toppfotballen, men nå har han for alvor gått inn i humoristenes rekker.
Tekst: Audun Fegran Kopperud og Andreas Overvik Alstad
En testosteronfylt storsal er den perfekte arenaen for små og store røverhistorier fra en av norsk fotballs største fargeklatter. Selv om noen av historiene blir i overkant lange, noe Jamel Rake med et glimt i øyet også poengterer, er det her Hulsker briljerer. Under en lengre utgreiing om en innholdsrik tur til Brasil fra tiden hans i Start viser Hulsker seg fram med små-vitser som fører til masse latter i salen, mens han samtidig greier å holde på en viss spenning i historien. På sitt beste kan han virke som en rutinert stand-up-komiker.
Der enkelte spillere oppleves fremmedgjort for mannen i gata, bidrar Hulsker til å føre fotballens morsomste anekdoter nærmere folket. Der det glamorøse fotballivet med sine rike divaer for mange virker som en utopi, fungerer Hulsker som en slags antihelt med historier som folk kan kjenne seg igjen i. Selvsagt i tillegg til spinnville påfunn som kun Hulsker selv kan finne på.
Men, «skomaker, bli ved din lest» er et treffende uttrykk for Foppall-podkasten. Når det blir annonsert en aldri så liten tissepause i midten av showet, vises en Valen-TV-inspirert video på skjermen bak gutta. Her fungerer Hulsker først som en programleder for en nyhetssending, før han spiller hovedrollen i en reklame etterpå. Det virker å gå hjem hos publikum, men dette blir noe krampaktig, og et bevis på at det er historiene som er hjemmebane for Hulsker.
Selv om det er tydelig at Bernt Hulsker er hovedpersonen i showet, kunne gjestene med fordel spilt en større rolle. Til tider blir det så mye fra Vestnes’ store sønn at de andre på scenen nesten fungerer som rekvisitter. Tross alt er det profiler som Pål André Helland og Steffen Iversen man har booket, og da er det litt merkelig at de snakker så lite som de gjør.
Podkastens navn indikerer at det skal prates mye mer om fotball enn det blir gjort. Det utenomsportslige er naturligvis veldig gøy å høre om, men for die hard fotballfans kunne det kanskje handlet litt mer om selve spillet. På et punkt i showet touches det så vidt innom forskjellen på dagens spillere og Hulsker og Iversens generasjon og hvorfor landslaget var bedre på den tiden. En ensom substansiell del blant mye løsprat. Men når showets store stjerne heter Bernt Hulsker, er det kanskje greit at showet dreier seg om det han kan bedre enn noen, nemlig underholdende løsprat.
