UKA: Future

UKA-17

Etter Oktoberfesten herjet i Dødens Dal i går, senker høstens tidlige mørke seg over arenaen i dag igjen for å by denne UKAs første headliner inn. Fra en hiphop-verden dominert av Atlanta-rappere som Migos og Gucci Mane, og etter en viral sommer med «Mask Off», har kveldens artist bevist at han er blant de mest aktuelle.

Future er klar for å åpne UKAs hovedscene, men ikke før NMG-Husets heteste hypemenn får varmet opp publikummet. Girson, Vågard og albumaktuelle Store P kjører i gang showet med blant annet «Nais Body» og «Kulare Å Pule» før Kamelen entrer scenen med flammer i lerretet. Høydepunkter som «Bæng Bæng Bæng», «Klubbkamel» og «Si ingenting» dundrer i høyttalerne. NMG-Huset har skapt et brennhett show, og scenen dekkes omsider i stillhet, med et godt og varmt publikum i front. Nedturen er at pausen varer i over en time, og kulden tar tilskuerne igjen.

Future trer inn omsider med en hvit regnjakke og hoodie, og drar i gang med «Draco», en låt fra hans siste album, selvtitulerte FUTURE. Bakgrunnen går så over i flytende fargeklatter som minner om albumcoveret til DS2, og «Rent Money» følger opp mens stemningen treffer taket. Videre får vi «Itchin’», og det er her de problemene jeg fryktet oppstår. Playbacken tar mer plass en vokalen.

Videre ut i framtredenen kommer blant annet «Freak Hoe» og «Stick Talk». Det er klart at én ting ikke kan klages på, og det er sceneshowet. Med fete dansere og en framvisning full av energi, lager han et utrolig fett show visuelt. Det er vokalen som derimot svikter igjen på blant annet «Blasé», der han er mer hypemann enn vokalist.

«New Level» er igjen et danseshow med playback, og «Jumpman» består for det meste av playback-Drake og noen slappe ad-libs, med et svakt vers fra Future i midten. Vi får et lite hint av «Low Life», før det avbrytes med «My Savages». Låta er en tydelig opptur hvor danserne forlater scenen, og Future klarer å fylle skoene med en scene for seg selv.

Senere kommer The Weeknd-låta «Low Life» igjen, denne gangen i sin helhet. Denne gangen er vi uheldigvis igjen tilbake til playbacken over Futures egne vers. Der han faktisk bidrar er det relativt skuffende. «Fuck up some commas» er derimot en banger som fenger publikum, og utmerker seg som høydepunktet for konserten.

Avslutningen starter med «March Madness», og jeg begynner å tenke meg at Future gjør seg bedre live med de litt roligere låtene, for dette runger helt klart mer enn mange av de andre låtene. Mega-hiten «Mask Off» kommer etter med stemningen som følger med, og det burde kanskje blitt avsluttet her, for oppfølgeren «Selfish» med Rihanna-playback er ikke imponerende.

Dette var vel litt for mye av det jeg forventet av Future. Han er sterk når han framfører sine sololåter, men problemet ligger i at de største låtene hans vekter veldig i gjesteartistenes bidrag. Promenadekonserten åpnet Dødens dal og Future innviet den, men det kunne på mange måter vært bedre.