A real bacon cheese, and a real hero

Et kvartal ned fra Burger King i Olav Tryggvasons gate ligger SuperHero Burger. Jeg hopper av på Nova og trasker et minutt i regnet. Ankommer restauranten litt over seks på formiddagen, og jeg har ikke spist siden frokost. Nå er middag innen rekkevidde, og en ny periode av døgnet er i ferd med å finne sted. Jeg slår av en prat med innehaver Christopher Vrioni om kjipe familierestauranter som bare er ute etter profitt, og blir spurt om jeg har fulgt med i avisa:

– Did you read the Adressa review? It was in todays paper. We got a four out of six.

Christopher Vrioni er ikke videre imponert over anmeldelsen. De skjønner ikke helt konseptet, som vi skal komme tilbake til senere. Jeg må avbryte intervjuet enn så lenge, for å komme i gang med burgeren jeg har lengtet etter i et par timer allerede. Jeg har bestilt en Bacon Cheese Burger.

Følg Dusken på Facebook

Det nevnes i ingressen at anmelder er kresen, og for å sette det inn i kontekst: mellom alderen seks og sju-åtte år, var undertegnedes livrett Grandiosa med avskrapet fyll. Gjennom mitt liv som brødspiser har jeg stort sett vekslet mellom leverpostei på gul boks og kaviar fra tube. Nå spiser jeg faktisk mat, men holder meg unna rakfisk og purreløk.

REAL BACON CHEESE. Jeg åpner med noen chips, som er akkurat riktig balansert mellom knasende og myke. Krydderblandingen er god, og har vært med kokken i mange år. Senere i måltidet begynner det å bli lite grillkrydder, men jeg er såpass mett at det går fint. Så går turen til burgeren. Den er saftig. Den er digg. Den er medium stekt, og velsmakende. Dette er en ordentlig bacon cheese-burger. Den behager tunge og mave. Det er ikke den beste burgeren jeg har smakt, men det er nok kanskje den beste burgeren jeg har spist på restaurant. Nå har jeg riktignok en tunge med korttidshukommelse, som bare erindrer noen enkeltstående høydepunkter og gamle travere.

Samarbeidende fotograf fullfører sin burger i løpet av nanominutter (så raskt, men samtidig ikke så raskt, at journalist måtte trikse mellom SI-måleenhetene, red. anm), gir godkjentstempel, men klarer ikke få tankene vekk fra Buenos Aires’ beste burger.

EN RØDLØK TIL BEGJÆR. Jeg kan ganske enkelt beskrive mitt forhold til løk; jeg spiser ikke løk. Jeg pirker ut løk. Fjerner alle spor av løk. Får frysninger av den knasende lyden og den ekle konsistensen. Jeg elsker hvitløk, og har et mindre anstrengt forhold til rødløk. Her oppdager jeg ikke rødløken før jeg er halvveis. Denne løken er frisk og velsmakende. Dette er kanskje det viktigste å trekke fram. Ingenting ligger bortgjemt i fryseren over lengre tid, og det merkes – alt er friskt, og kjøttet blir kjøpt fra en lokal gård.

Rundt halvveis begynner papiret å være gjennomtrekt av fett. Litt synd, dette. Men her spiser en ikke med bestikk. Majonesen er god, men begynner å dryppe ukontrollert over undertegnede mot slutten, noe som kanskje er en konsekvens av uvøren sultenspising.

SAKTEBURGER. Om hurtigburgerkjeder ikke er på vei ut, så er sakteburgerrestauranter uansett på vei inn. De som vil lage burger ordentlig. Restauranter som estetisk sett kanskje heller klassifiseres som «joint», «sjappe» eller «parlour» lager kvalitetsburger som koster like mye som en Quarter Pounder-meny.

— Det er en glede å gi two fingers til alle i restaurantbransjen. Innehaver Christopher Vrioni ved Superhero Burger

På veggene i SuperHero Burger henger papplakater med budskap om å nedkjempe junk-tyranniet. Burgeren her er ikke spesielt mye dyrere:

– Det er ikke den billigste burgeren, men hvis du ser på den per gram, er det den billigste burgeren i byen. Det er andre steder som selger hjemmelaget burger, men den er ikke hjemmelaget. Og der betaler du en krone grammet.

Dette er en 150 grams burger, og du betaler 130 kroner, forteller Christopher på flytende londonsk. It’s sort of difficult to eat, though.

– Yeah. If you don’t need a shower after eating a burger, it wasn’t a burger. It’s not supposed to be a… Clean, tidy experience?

– Yeah.

I showered before I came here. That was a mistake, sier jeg og tørker majones fra den nye dongeribuksa mi.

TWO FINGERS. Etter å ha vært i restaurantbransjen i femten år, har han nå åpnet sin første restaurant. Kundene virker å være fornøyde de også. Flere personer har ytret lovord om stedet til undertegnede, og tilbakemeldingene på Facebook er udelt positive.

– Jeg vet ikke om det er fordi folk setter pris på dette stedet som et konsept og en idé, eller om de bare elsker maten. Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger, faktisk. Med unntak av i Adresseavisa.

For hva er konseptet Vrioni prøver å selge? Hvorfor åpnet han sin egen restaurant?

– I think it’s passion for the food I’m making. You may say it’s only burger, but we do our best to get one of the best products. That reason, and also the reason is a little bit of two fingers up at everyone else. To show that I can do what I want. It’s a little bit of a fuck you to the restaurant business, forteller han.

BURGEROPPRØR. – Jeg føler at mange av restaurantene bare vil tjene mye penger. Jeg funderer på hvorfor de gjør det, og den eneste grunnen er å tjene penger. Det er ingen lidenskap i det de gjør, de er bare lidenskapelige om penger. Jeg vet ikke om det er rett eller galt.

– Det kommer an på hva du strever etter, antar jeg.

– Riktig. Men om du strever etter penger, er det feil? Jeg vil ikke dømme noen. Jeg trenger penger, ja, jeg strever etter å få endene til å møtes, ler han og fortsetter:

– Vil det alltid være slik, eller kommer jeg til å bli en av de korrumperte personene jeg ikke liker? Du må ha en balanse i alt.

– If you don’t need a shower after eating a burger, it wasn’t a burger. Innehaver Christopher Vrioni ved Superhero Burger

Reggaemusikken dundrer i forgrunnen.

— En del av eksteriøret her er grovt sett basert på en aversjon mot McDonalds, Burger King og deres like, tror du at «burgerbevegelsen» er en komplementering, eller vil den utkonkurrere de store burgerkjedene?

– Jeg tror den vil gi et valg. Det er mye rom for stedene som mitt. Kan jeg utkonkurrere Burger King, nei, jeg har ikke anledning til å gjøre det. Det ville vært for mye arbeid å gjøre det vi gjør på en mye større skala. Det ville vært enormt. Jeg tror det er plass for begge. Jeg tror ikke vi kommer til å ta Burger King, Egon eller McDonalds. Jeg tror bare vi er enda et alternativ, men også et positivt alternativ. Vi er annerledes enn noen andre i byen.

Det er mye mer å skrive om SuperHero Burger. For nå må det nok avrundes med at om du vil ha en ordentlig burger til en ordentlig pris, har Trondheim fått nye helter som kan ta opp kampen mot kjedelig, overpriset kjedemat.