Beskjedent imponerende
Cashmere Cat ga publikum akkurat det de kom dit for.
UKA-17
Cashmere Cat (Magnus August Høiberg) fyrte opp en smekkfull storsal på Studentersamfundet med et lite overraskende, men høyst imponerende show. Den nå 29 år gamle artisten er for tiden brennaktuell med både Spellemannsprisen og slipp av det nye albumet 9.
Det tilsynelatende beskjedne imaget forsterkes ytterligere av Cashmere Cats tilbakeholdende, små gester til publikum, samt hyppig bruk av røykmaskiner. Når konserten sparkes i gang er røykteppet allerede blitt så tett at det er vanskelig å i det hele tatt skjelne den prisbelønte haldensgutten og miksebordet hans. En kombinasjon av et uoppvarmet publikum og et overraskende fattig lysshow i all røyken gir en litt traust start på kvelden. Men plutselig letter røykteppet og Høiberg svarer så til de grader på kritikken ved å dra i gang «Sommerflørt», og stemningen i storsalen går i taket.
Herfra og ut holder stemningen seg rett oppe ved takbjelkene. Det er sjelden jeg har sett jevnt over så mye bevegelse i en konsertsal på Samfundet. Konsertens toppunkt nås med «Quit» feat. Ariana Grande, hvor hele gulvet forandrer seg til en eneste stor mosh-pit av euforiske publikummere. Kontrasten mellom Høibergs likegyldige holdning på miksebordet og den overdøvende bassen virker som bensin på stemningsbålet.
De langdrøye pausene mellom droppene blir tidvis akkurat for lange, og ved et par anledninger får publikum faktisk tid til å uttrykke sin misnøye gjennom buing og kasting av resterende øl. Men når bassen på ny fillerister veggene i Storsalen, akkompagnert av et nå betydelig oppgradert lysshow, er alle sorger glemt. Den tettpakkede folkemengden dundrer på ny sammen i et virvar av svette kropper. En konsert proppfull av hits har gitt publikum akkurat det de kom dit for, noe som synes i de glinsende, smilende ansiktene som forlater Studentersamfundet.
