
Beskytt min sønn Owlboy
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Owlboy er beviset på at dette ordtaket lever i beste velgående.
Du er den stumme uglegutten Otus som prøver å gjøre ditt beste i hverdagen til tross for motgang fra dine omgivelser. Otus starter med enkle oppgaver, men etter hvert begynner problemene å hope seg opp, og Otus, sammen med kameraten sin Geddy, gjør sitt beste for å rydde opp. Dermed begynner din og Otus’ reise ut i denne luftige og eventyrlige verdenen.
Det er to ting som slår meg med dette spillet. Det første er den utrolig detaljerte grafikken, der hvert eneste skjermbilde er en potensiell skrivebordsbakgrunn. Idet man flyr fra område til område ser man at himmelen i bakgrunnen endrer seg. Plutselig har alt fått et nydelig lillaskjær over seg, og i neste øyeblikk er det midt på svarte natta.
Det andre jeg legger merke til er hvor lett spillbarheten og kontrollene er. Du flyr, plukker opp objekter, og bruker kompisen din (som du også plukker opp) til å skyte. Du går fra å være innestengt i små huler og ganger til å plutselig fly ut i åpen himmel til åpningskor av fredelig orkestermusikk.
Men det mest gripende med dette spillet er uten tvil historien. «Nei! La ham være i fred,» skriker jeg inn i skjermen idet den strenge mentorfiguren legger ufortjent skyld på vår stille protagonist. Han framstår som skrøpelig og skjør, hulkende når mentoren gir ham tyn for at han ikke greier å fly. I mitt hode har jeg adoptert ham som min sønn og må beskytte ham fra alt ondt i verden.
Disse følelsene kommer av de utrolige detaljene de har lagt inn i gestene til karakterene, som gir dem så store personligheter. I ett øyeblikk står Otus stille, før han ut av det blå begynner å tvinne tommeltotter. Et så enkelt element i karakteren gjør at jeg blir nitti prosent mer engasjert i ham. Dermed skjønner jeg godt at de har brukt ni år på dette mesterverket. Det eneste jeg kan komme på som hadde gjort dette spillet enda bedre, er et oversiktskart over de enkelte stedene man har vært på.
Sju timer inn i spillet innser jeg at dette spillet skal ikke bare bli enda et konkludert spill i Steam-biblioteket mitt. Mitt mål med Owlboy nå, er at Otus kan bevise for landsbyen og mentoren sin at han er verdt noe.