Blodig Alvor

På halen av suksessen til «Pans Labyrinth» skrev Guillermo del Toro manuset som åtte år senere skulle bli en hyllest til gotisk litteratur og film. «Crimson Peak» er en maktdemonstrasjon av en film, og det er lett å forstå hvordan den har opparbeidet seg forventninger årevis før den ble ferdigstilt. Her er det ikke spart på hverken kostymer, effekter eller stjernekraft, og filmens skuespillere er kronen på verket i denne nydelige, gotiske romansen. «Crimson Peak» innfrir de forventningene den skaper, og litt til.

Mia Wasikowska spiller unge Edith Cushing som drømmer om å bli forfatter. I en verden hvor jevnaldrende jenter drømmer om å gifte seg med en velstående og titulert mann, drømmer hun om å bli den nye Mary Shelley. Dettte endrer seg etter at hun møter de mystiske Sharpe-søsknene Thomas og Lucille, spilt av henholdsvis Tom Hiddleston og Jessica Chastain.

Mia Wasikowska er perfekt i rollen som unge, smånaive Edith. En rolle som virker å være skreddersydd til hennes potensiale, ettersom det er de rollene hun har flest av under beltet. Det burde heller ikke være en overraskelse for noen at Jessica Chastain er med i denne filmen. Hun virker å være overalt i Hollywood og har spilt i hele fem storfilmer det siste året. I rollen som Lucille Sharpe klarer hun allikevel å overraske. Samspillet mellom henne, Wasikowska og Hiddleston er på sitt beste magnetisk.

Selv om dette er en historie med spøkelser, som Edith forteller helt i begynnelsen, er det veldig rart at hun virker helt uaffektert av at det er spøkelser rundt henne. Her kan det være at Wasikowska rett og slett ikke klarer å få frem de små nyansene med undertrykt frykt eller det kan være en kommunikasjonsfeil mellom regissør og skuespiller. Jeg heller mer mot sistnevnte, for selv om del Toro bygger en nydelig verden er han ikke alltid like flink til å formidle den. Her skal alt pakkes inn i metaforer, som er bra for kunstens skyld, men som kan fly over hodet til de fleste.

Men når det er sagt klarer ikke de få manglene i «Crimson Peak» å ødelegge filmens helhet. Den er en visuell fest for øynene, og jeg skulle gjerne hatt muligheten til å trykke "pause" flere ganger under filmen for å virkelig få nyte det jeg ser på. Lydbildet og filmusikken fungerer som et fint element til å binde skuespillerpresentasjonene og historie sammen, samt bidrar til å løfte filmen opp til å bli en fullverdig sjangerfilm. Horror har står ofte i fare for å bli full av klisjeer, noe del Toro klarer å unngå.

Om du kan og har mulighet, burde du så absolutt få med deg «Crimson Peak». Om så bare for å sette pris på ren og skjer filmkunst. Filmen danser kanskje til sin egen melodi, men den gjør det uten å misse en eneste tone.

«Crimson Peak» har premiere 16. Oktober.