Brockhampton - Saturation 2

Guttegjengen fra Texas har vært på alle hiphop tilhengeres lepper denne sommeren etter den enorme suksessen de opplevde med sitt debut studioalbum Saturation. Albumet leverte låt på låt med fet rapping over innovative og kreative beats. En kan ikke la være å legge merke til en genuin sult etter å lage dødsfete låter, med høy grad av personlighet og gnist. Det blir vanskelig å ikke sammenlikne med et av mine favorittalbum fra 2017, men med Saturation 2 har Brockhampton levert et nytt album av aller ypperste klasse.

Saturation 2 er først og fremst et album for tilhengere av hiphop. Selve kunsten å rappe over instrumentaler er fundamentalt for gruppens popularitet, noe låter som «Gummy», «Chick» og «Sweet» er eksempler på. Hva som er mer imponerende, er hvordan de ulike rapperne greier å opprettholde sine egne identiteter og distinkte trekk. Den lyriske komposisjonen er ofte satt opp slik at rapperne samler seg rundt et gjennomgående tema, men forteller fra forskjellige perspektiver på en forfriskende måte.

Ameer Van er gatas reporter og belyser livet som en ung afroamerikaner med en rå flow og leveranse. Matt Champion og Joba bringer mye humor og unik særhet. Kevin Abstract leker med sammenfletting av synging og rapping på flere av albumets catchy refreng, og Dom McLennon rapper med teknisk briljans som etterlater deg med store øyne og klump i halsen.

Samtidig får produsentene bak albumet som disse enormt talentfulle artistene virkelig til å skinne. Ikke bare er variasjonen i beats mellom de ulike låtene fantastisk å høre på, men lydbildet til hver enkelt låt er også av så skiftende natur at det aldri blir kjedelig og repetitivt. Brockhampton har gjort det til et kjennetegn å holde lytteren på kanten av setet fra første til siste sekund. Ved nøye lytting legger en også merke til at produksjonen ofte skreddersys til hvilken artist som spytter bak mikrofonen, noe som gir lydbildet enda en dimensjon.

Det er vanskelig å ordlegge, men det er bare så vanvittig spennende å høre på en Brockhampton-låt. Det lekes med ulike sjangre, vokaler pitches opp og ned og det rappes fort og sakte om hverandre. Noen låter er steinharde bangers («Junky»), mens andre er lavmælte, vakre låter med vokale prestasjoner som får håret på armene til å reise seg («Jesus»). Selv en låt som «Gamba», som ikke er en av albumets sterkeste, må bare anerkjennes for sin særegne komposisjon. Det er noe herlig og forfriskende med en gjeng unge musikere som viser en så umettelig sult etter å lage dødsfet musikk på sin helt egne måte, som skiller seg fra mange av de repetitive mønstrene vi dessverre finner i dagens hiphop (jeg ser på dere, A$AP Mob).

Saturation 2 er et album som tilhengere av hiphop vil elske, og musikkentusiaster i alle stilarter vil sette pris på. Gruppen drar nytte av sine ulike kvaliteter og kommer sammen for å skape en solid og helhetlig pakke musikk, bestående av seksten låter. Det føles ikke tilstrekkelig å si at Brockhampton er en gruppe som er kommet for å bli. Dette er hiphop på nivå med sjangerens største tungvektere.