Brockhampton – Saturation III

Ved første gjennomlytt av oppfølgeralbumet Saturation III, kan en undres over hva som skjer bak lukkede dører i dette musikalske super-kollektivet. Det er så mye som skjer på en gang, at det er bedre å bare nyte det enn å prøve å plukke det fra hverandre. Albumet er det tredje i rekken som ble sluppet i løpet av 2017 – heldigvis skranter de ikke på kvaliteten av den grunn. Med så mange medlemmer, har de funnet fram til en kollektiv ånd med svært ulike kunstneriske uttrykk som smelter sammen til underholdende og sjelfull rap.

Les også: Musikkredaksjonen har plukket ut 2017s beste album

Gruppas internett-berømthet har gitt dem et ganske annerledes utgangspunkt – de er uavhengige og egne. Som Kevin Abstract sier i låta «Johnny»: «Could´ve got a deal if I wanted, but I like owning shit, and I like making shit, and I like selling it». Tekstene går rett på sak, og er i stor grad selvbiografiske og selvransakende. De følger en «startet fra bunnen»-tematikk, som blant annet omfavner å droppe ut av skolen og komme ut som homofil, men de er forfriskende, moderne og selvironiske.

Les også: Alle forventninger og håp innfris på Kvernbergs siste plate.

Saturation III gir en følelse av et mer samlet Brockhampton, hvor vokalistene komplimenterer hverandre framfor å bare vise fram sin egen råhet. Som selvutnevnt boyband, uansett hvor utradisjonelt, er det lett for lyttere og fans å plassere vokalistene i båser.

Det gjengen leverer er heldigvis alt annet enn boyband-klisjeer. Rytmene er dritdeilige og lyrikken er skarp – teamet bak de syv vokalistene fortjener en real klapp på skuldra, spesielt for «Stupid» og «Zipper», som leverer albumets beste hooks. Saturation III er absolutt verdt et gjennomlytt, og blir bare bedre for hver gang.