CHAPPIE: Roboten med et hjerte

Mange har sett fram til Chappie i en god stund nå, undertegnede er en av dem. Regissør Neill Blomkamp fikk stor suksess med sin første langfilm, District 9, i 2009 og noe mindre med Elysium i 2013.

Chappie finner sted i nær framtid i Johannesburg, Sør-Afrika. Her har politiet tatt i bruk roboter for å hanskes med byens kriminalitet. En gjeng småforbrytere som skylder penger til en gjengleder kommer på den geniale ideen om at alt man trenger å gjøre for å utført et ran er å skaffe en fjernkontroll for å skru av politirobotene. Tilfeldigvis får de tak i Chappie, den første roboten med ekte kunstig intelligens. De innser at en nesten uknuselig robot kan være nyttig og begynner og oppdra en maskin med et spedbarns bevissthet.

Skiftende tone

Det er her filmen er på sitt sterkeste, når man ser Chappie, med personligheten til et lite barn utforske og lære om verden. Denne delen av filmen skifter stadig tone og humør. Den har sine morsomme øyeblikk. Den har også noen rørende øyeblikk mellom roboten og den ene gangsteren som blir en morsfigur for ham. Til slutt er filmen på sitt sterkeste når Chappie vandrer Johannesburgs gater og oppdager hvor grusom verden kan være.

I den siste delen av filmen skrus tempoet opp ganske mange nivå, noe som gjør at filmen generelt blir litt slitsom. Jeg skulle gjerne likt å se en mer naturlig progresjon. I stedet starter den med veldig høyt tempo, senker det ganske plutselig etter en stund, og girer opp igjen litt over halvveis inn i filmen.

Svak skurk

Karakterene og skuespillerne er generelt gode. Ninja og Yo-Landi fra den kontroversielle rappegruppa Die Antwoord leverer en, om ikke fantastisk, overraskende bra prestasjon som Chappies nye gangsterfamilie. Sigourney Weaver burde alle som har sett en del science fiction kjenne fra Alien-filmene og Avatar. Hun spiller direktør for robotselskapet, men får aldri helt tid til å skinne. Den svakeste karakteren er muligens Hugh Jackmans skurk. Selv om han har noen gode scener virker karakteren som en litt absurd parodi. Det samme gjelder også for gjenglederen, og dette gjør at filmen mangler en god antagonist.

Flotte effekter

Sharlto Copley som har vært med i alle Neill Blomkamps filmer spiller Chappie. Han er animert med en forholdsvis enkel datateknikk, sammenlignet med motion capture-teknlogien som man brukte til å skape dragen Smaug i Hobbiten. Likevel funker det veldig godt og Chappie i tillegg til de andre robotene beveger seg og ser veldig naturlig ut. Dette er sant for alt av spesialeffekter i filmen, som alle Blomkamp filmer, ser alt av actionscener veldig imponerende ut.

Chappie når dessverre ikke nivået til District 9, som var en av de beste science fiction-filmene på flere år. Men til tross for noe ujevnt tempo og et par svake karakterer leverer den et flott sluttprodukt med en hovedperson man bare må forelske seg i. Chappie er en veldig god film som anbefales både til fans av Neill Blomkamp og til alle som liker en god historie.