Corny tekster levert med et smil

Admiral P har lenge hatt en svært spesiell plass i musikk-Norge. Som eneste reggae og dancehall deejay som har seilt på overflaten av populærmusikken og et image som stråler har han fått en plass i mange hjerter. Akkurat det er tydelig på Klubben i kveld med et tettpakket oppmøte, med kanskje den høyeste gjennomsnittsalderen jeg har sett på Samfundet siden G-Helg. Om det sier noe om Reggae-tilbudet i byen eller noe om billettprisen kan jeg ikke si.

Det starter med en melodisk oppvarming fra storbandet Admiralen har tatt med seg, som fyller scenen til kanten. Admiralen selv begynner å sette i gang «Hva Som Helst» fra bak scenen, og rusler rolig opp. Bandet leverer sterkt fra første sekund, og Admiralen drar med seg publikum. Låten rundes av med en orgelsolo med høy energi, og legger til grunn en god stemning i salen.

Den litt corny og lettbeinte teksten på «Spinnvill» veies opp for med en vel så leken kombinasjon fra bassist og tangentist, og en bridge som slapper. Positiviteten som Admiralens livsmotto smitter over. «Fy Faen» er en skamløs flørt, men tas godt imot. Den yngre garden har dyttet den eldre bolken bakover, og gjør opp for det med høy energi. Jeg var litt tvilsom på hva jeg kom til, men dette er overbevisende gøy.

Det følges opp med flere låter fra Selvtillit og Tro, med blant annet «Vakker og Søt», før vi tas tilbake til det gamle med en smak av «Gjør Så Godt Du Kan». Låten sender meg tilbake til første gang jeg så Admiral P i Christianias Den Grå Hal for en del år siden. «Skakke Gi Opp» klarer ikke helt å følge opp på energinivået, men på «So Sweet» er det tilbake igjen med en preken om musikkens kraft fra scenen.

«Selvtillit og Tro» er et hardt stilskifte som treffer godt, og på «Bobler» får han med seg Trondheims egne Eben Jr. og MC-skills fra begge to blir demonstrert. «Følelse» starter med en vakker korist-intro, og låten er et bevis på at klisjétekstene vokser på en. Når det er sagt følger selvfølgelig «Kallenavn» som er prakteksempelet på akkurat det.

På «Allergi» kommer det klart fram at det var riktig valg å flytte konserten fra Storsalen til Klubben, da Admiralen fyller lokalet på en måte som ikke er mulig uten en intimscene. Bandet får endelig presentasjoner, og responderer med gode soloer. «Engel» starter avslutningen med allsang, og flyter over i «Snakke Litt» som er en fest med en energisk avrunding på konserten.

Admiralen leverer sterkt over forventningene, og får positiviteten til å smitte over i selv den krasseste kritikeren. Dette var overraskende nok en av de mest underholdende konsertene jeg har vært på.