Dagdrømming på starten av kvelden
TRONDHEIM CALLING: Shikoswes musikk får deg til å dagdrømme deg langt bort fra det klamme, tettpakkede lokalet på Moskus, og bort til langstrakte strender og grønne enger med musikken sin.
Det er tettpakket i det lille konsertlokalet Moskus, hvor stemningen allerede har rukket å bli intim fordi det er umulig å ikke krenke andre menneskers personlige rom hvis man ønsker å stå noenlunde foran scenen. Lokalet med en kapasitet på 70 mennesker er såpass fullt at det er så vidt Shikoswe klarer å bane seg en vei opp til scenen.
Heldigvis klarer publikum som kollektiv å skape nok plass til at artisten får banet seg opp til scenen, slik at konserten kan begynne. I det Shikoswe løfter gitaren og gjør seg klar til å spille, blir den snakkesalige stemningen i lokalet byttet ut med spenst stillhet. Stillheten blir erstattet av et drømmende, og varmt, gitar akkompagnement og Shikoswes atmosfæriske vokal.
I løpet av de tjue minuttene konserten varer er det lett å drømme seg bort og glemme at man er i et klamt, tettpakket lokale. Hun svaier rolig, og sakte på stedet hun står og utstråler samme ro med kroppsspråket som musikken hennes gjør. Det er vanskelig å ikke bli sugd inn i det soniske lydbildet hun og keyboardist Lars skaper på scenen.
Dessverre for oss i publikum blir det bare tjue minutter med dagdrømming, før konserten er ferdig. Selv om jeg nøt konserten og musikken, føltes det litt som om arrangementet ble avbrutt idet både musikken og stemningen begynte å hevde seg. Jeg skulle gjerne fått opplevd mer en knappe tjue minutter med Shikoswse, men gleder meg allerede til hun kommer tilbake med en større albumkatalog.
