De Underjordiske - Flænger i Luften

Ved første gjennomlytt kan De Underjordiske forveksles med en dansk versjon av The Brian Jonestown Massacre, fordi bandet deler utvilsomt det samme musikalske uttrykket. Som det legendariske amerikanske bandet, er danske De Underjordiske inspirert av 60- og 70-talls psykedelisk rock, samtidig innehar bandet nok egenart til at musikken kan stå på egne ben. Flænger i Luften er et album som har sine definitive høydepunkter, men en mangel på variasjon skaper dessverre en følelse av at det kan bli for mye av det gode.

Albumet åpner ganske så rolig med det fem og et halvt minutt lange tittelsporet. En avslappet og søvnig låt som aldri tar av, men den har mer enn god nok plass til vokalist Peter Kures særegne stemme og solide tekster. Heldigvis er det litt mer tempo på det andre sporet «Saskorus,» og De Underjordiske får bevist at de tross alt er et rockeband, og denne låta er et høydepunkt. Et drømmende, atmosfærisk, gitardrevet lydbilde med masse klang er kjennetegnet her. Det hele kan oppleves som soundtracket til en deilig og varm sommerferie i Danmark.

Tredje låta «På Mørkets Ø i Sindets Bølger» er også en solid låt som driver avgårde i et deilig rocke-tempo, men etter denne sterke åpningen taper albumet seg noe. Det fremste problemet er at det herfra og ut blir for mye av det samme, som om bandet i utgangspunktet hadde et par låter som de bestemte seg for å lage et album av. Det er finnes høydepunkt senere i albumet, som den mer raske «Sommerfrost,» likevel er det ikke til å legge skjul på at ni låter i nøyaktig den samme musikalske formulaen blir litt for kjedelig.

På én side er Flænger i Luften et eksempel på «den vanskelige andreplata,» der band med en sterk debutplate sliter med å innfri forventningene på utgivelse nummer to. På en annen side er ikke dette helt sant fordi albumet er langt ifra skuffende, men mangel på variasjon gjør at man bare vil høre et par av høydepunktene, og ferdig med det.