De Underjordiske

Konserten startet rolig. Det var litt så jeg ikke var sikker på om de drev lydsjekk eller hadde startet på ordentlig. Da energien derimot sakte, men sikkert bygget seg opp, skjønte jeg at det her bare var å komme seg opp på beina. Tonene til «Ind I Flammerne» begynte å suse sakte mot oss, og et minutt uti låta tok energien og tempoet seg opp. Det var til slutt rent umulig ikke å bevege kroppen til takten, og for de av oss som kjente musikken, synge med.

Les også: Familien er konkurs.

Åpningslåta satte standarden for resten av kvelden. Det var rett og slett en forrykende god konsert, og selv etter en lang og slitsom dag satt jeg igjen med følelsen av at dette var en opplevelse jeg var glad for å ha med meg.

De fem langhåra gutta utstrålte en mystisk og sjarmerende 60-tallsvibbe, med en vokalist som smøg seg fram og tilbake på scenen. Musikken var konsekvent velspilt, vokalen sterk og mektig. Det var rolig og lavmælt, likevel var det umulig ikke å la seg rive med. Etter den sterke starten gikk bandet rett videre på «Under Skyggernes Kniv», platas kanskje mest upbeat låt. En utrolig bra melodisk låt som jeg gjerne skulle hatt litt lenger ut i programmet, men uansett rekkefølge var hver eneste låt så bra gjennomført at det blir som å klage på en flekk på Mona Lisa.

Det var lite snakk i salen, og tilsvarende på scenen. Det var en lavmælt gruppe gutter som stod foran oss, og foruten å fortelle oss noen låttitler og hvor godt det var å være der, var det tydelig at det var det musikalske som stod i sentrum for kvelden. Mens en jovial vokalist kan være trivelig, bidro tausheten til å opprettholde den litt mystiske og intense atmosfæren.

Når de midt i settet introduserte det de kalte for et cover av en dansk reggae-låt ble jeg for første gang skeptisk - reggae og psykedelisk rock slår i hvert fall ikke meg som en naturlig kombinasjon, men atter en gang ble jeg overrasket. Det fungerte skikkelig godt med bandets lyd, og det var god stemning jamnt over.

Jeg kan sjelden si jeg har blitt gira over dansk rock, men hvis dette er representativt for vårt naboland i sør, håper jeg de kommer i tur og orden for å besøke byen vår. Det her trenger vi mer av!