Death By Unga Bunga – So Far So Good So Cool

Death by Unga Bunga har valgt en veldig passende tittel på sitt femte studioalbum. Like kult, like fengende og like morsomt som tidligere. De leker seg med musikken og tekstene, og uhøytideligheten skinner gjennom og treffer en lytter midt i hjertet. Dette er umulig å ikke like.

Dette albumet har, i likhet med foregående album, mye sjel. Bandet har selv produsert skiva, og det har fungert veldig godt. Dette personlige preget settes veldig pris på, da dette er et steg vekk fra industrialiseringen og kommersialiseringen av musikk. Garasjestilen er med andre ord hundre prosent gjennomført!

Personligheten til Death by Unga Bunga blir formidlet i alt de gjør, og vi kjenner den igjen også i So Far So Good So Cool. Fengende refreng, dansbare rytmer og fete gitarsoloer er gode venner de ikke later til å gi slipp på, heldigvis, for her er gutta fra Moss gode. Allerede i første låt, «Haunt Me», finner vi alle tre, og det er en umiddelbar overbevisning om at resten av plata er bare å glede seg til.

I resten av albumet er det vanskelig å trekke fram spesifikke låter som er bedre enn andre, rett og slett fordi de alle er veldig gode. Likevel kan «Soldier» og «Into the Night», som begge ble sluppet som singler på forhånd, melde seg som to favoritter. Plata avslutter med en liten utskeielse i form av «Bye Bye». Her er versene mer minimalistiske, og hele låta går i et seigt tempo. Gitaren er likevel hard, og refrenget fengende, men låta er ikke like dansende og lystig som resten av So Far So Good So Cool. Dette betyr på ingen måte at den er av lavere kvalitet. Låta er kun en gledelig overraskelse Death by Unga Bunga har spart helt til slutt til oss.

Death by Unga Bunga har igjen klart å skape et album med like mye sjel og personlighet som tidligere, med bruk av de samme hjelpemidlene. Garasjerocken hedres og lekes med i So Far So Good So Cool, og det er ingenting annet å gjøre enn å glede seg til konsert på Klubben fredag 27. april.