Depressivt og lunt

Kaja Gunnufsen setter i gang høstens melankolske konsertopplevelse på Klubben med låta «Kvinneforum» fra hennes seneste album Ikke tenk på det. Låtas gladlynte lydbilde passer utmerket som åpning, og publikum vugger villig med fra start. Låta Kaja følger opp med er «Faen Kaja» fra hennes første album med samme navn. Jeg hadde ikke forventet at hennes kanskje mest anerkjente låt skulle komme så tidlig.

Etter to låter blir vi bedre kjent med Kaja, som introduserer seg selv som «Kaja, 28 år fra Ås» før hun forteller oss at hun fikk kjæreste for et par år siden. Forholdet har visstnok gjort henne til en megge og det blir dermed en naturlig og gøyal overgang til låta «Gunerius» som inneholder følgende linje: «Unnskyld for at jeg har blitt en megge og for at jeg ødelegger for oss begge.» Låta som etter min mening er en av de beste på sisteskiva, Lars Vaular gjestede «Barnåler», er neste ut. Den fungerer godt live også uten bergenserens gjestevers.

Publikumsflørten fortsetter utover kvelden og når sitt høydepunkt i det svaret på «Er det noe liv her?» kommer ropende fra bak i salen: «Kaja, du er deilig!» I et herlig lynne som kun Kaja behersker svarer hun «Wow, takk. Jeg som bare har tatt på meg en gjennomsnittlig topp og greier.»

Jeg syns Kaja greier å balansere dialogen med publikum godt da hun hele tiden sper ut sine depressive sider med sin triste form for humor. Lovnader om at hun ikke skal snakke så mye om at hun har vært gravid får vi også servert. Det har seg nemlig slik at Kaja nå er småbarnsmor. Graviditetspraten og beskrivelser av det symbiotiske småbarnsforelderlivet som både er fint og helt jævlig, som Kaja sier, bidrar til en lunhet i salen.

Den fine balansen går også igjen i sangene hennes. Det alvorlige uttrykket i de mest personlige tekstene hennes avløses med noen veldig sjarmerende smil og blikk. Tekstene hennes er noe alle kan kjenne seg igjen i og det er der jeg mener styrken til Kaja Gunnufsen ligger. Hun viser også at hun behersker andre tema enn det personlige og depressive da den sterkt politiske låta «Brillefint» serveres på Klubben. Dette er likevel den første og siste låta som tar opp politiske spørsmål ifølge Kaja.

«Gutta krutt» er konsertens siste låt, selv om Gunnufsen kommer tilbake på scenen for det obligatoriske ekstranummeret. «Jævlig lei» er en passende og fin avrundingslåt, selv om hverken publikum eller Kaja virker særlig lei av kveldens konsert.

Bandet må også få velfortjent skryt. De er samspilte gjennom hele settet og lyden på Kubben er også klokkeklar. Litt pinlig blir det likevel da Kaja feilaktig namedropper keyboardisten. Konserten bærer i det store og hele preg av Kajas behagelige og rolige gemytt, men jeg savner litt ekstra trøkk på noen av låtene. Utover det er det lite å pirke på, det var en meget fin kveld på Klubben.