Emosjonelt kaos

Tekst: Maria Lund Krogstad

Stykket Sånne som oss, skrevet av Frode Grytten og basert på tekster av John Olav Nilsen, blir i disse dager framført av Studentersamfundets interne teater. Det handler om Tom, som tar med seg kjæresten Emilie hjem for å gifte seg, mens familiekonflikter vokser seg større. Handlingen virker grei nok, men i praksis er det mye mer interessant enn det først høres ut.

I starten av stykket sleit jeg med å forstå hva som egentlig foregikk, men det gikk seg til. Jeg trodde det skulle handle mest om Tom som skulle gifte seg, men i stedet er det mer en fortelling om tre generasjoners kjærlighetsforhold, og jeg elsker det. Det viser forskjellige aspekter av samlivet, og nyanserer kjærlighet.

Stykket er en berg-og-dalbane av følelser. Jeg lo, jeg gråt, jeg lukket øynene fordi det var så ubehagelig å se på. Det har en god balanse mellom humor og alvor, og man blir raskt interessert i hvordan historien skal utvikle seg.

Akt to introduserte besteforeldrene, og det var virkelig noe som trengtes. Fram til det punktet føltes stykket veldig seriøst, og besteforeldrene lettet på stemningen, samtidig som resten av karakterene bare snakket om mørkere og mørkere tema. Mens den ene karakteren roper til den andre, hvisker farmoren en morsom kommentar, og det er et pust i bakken som trengs.

Musikken er definitivt viktig for helheten i dette stykket. Bandet er flinke, og skuespillerne synger godt nok. Som jeg hørte noen i publikum si, «det er jo bergensk, så det trenger ikke å være så vakkert», og det synes jeg ærlig talt er sant. Skuespillerne sang på sin egen dialekt, med varierende resultater, men alt i alt fungerte det bra. Sangene har mange hørt før, da de fleste er populære sanger av John Olav Nilsen, men de blir her framført i ny kontekst og tillagt ny mening enn det man har tenkt tidligere.

Skuespillernes prestasjoner er gode, og jeg har lite å klage på. De spilte rollene sine godt og overbevisende, til den grad at jeg virkelig kjente konflikten i sjela. Jeg ble interessert i de forskjellige familieforholdene, og ville virkelig at det skulle løse seg for dem alle. Det eneste problemet jeg har med stykket er egentlig at det ble satt opp på Knaus, noe som vanligvis fungerer bra. Dessverre var det alt for varmt i lokalet, og jeg sleit med å puste skikkelig på grunn av varmen. Men ellers er Knaus en super scene, og det de har klart å gjøre med den lille plassen de har er imponerende. At det både var et band og flotte kulisser på den begrensende plassen var godt jobba.

Alt i alt er det et bra stykke, som er godt gjennom- ført. Sangene er en høyst viktig del av stykket, og de gjør teateropplevelsen til noe utenom det vanlige. Når man først kommer inn i historien er det også engasjerende, og man blir nysgjerrig på hva som egentlig har skjedd i familien. Tre forskjellige kjærlighetsforhold representeres gjennom musikken, og det fungerer særs godt.