En duo som utfyller hverandre

Dokkhuset fylles sakte men sikkert opp før Jonas Alaska og hans kompanjong for kvelden, David Wallumrød, finner plassene sine på scenen. Uten muntlig introduksjon starter de opp med «In The Morning», som preges av et mektig og majestetisk spill på Wallumrøds Hammond-orgel for å starte opp showet. Det er stille blant publikum og det oser av nysgjerrighet og spenning for hva kvelden vil bringe. «Love You Right» er neste sang ut. Det er tydelig at Jonas gjør det han kan best. Han er behersket, rolig og har samtidig en fantastisk vokalkvalitet.

De fleste låtene som bys på i kveld er fra Jonas sitt siste album Fear Is A Demon som ble sluppet i 2017. De er følsomme og ektefølte, men Åmli-artisten har likevel en humor som lett smitter over på publikum. «Back To School» er en lystig og gøy sang, og får de fleste blant publikum til å trampe med foten i gulvet. Det samme gjelder kjærlighetssangen «Mary, I’ll Remember This», til kjæresten Billie Van, som dessverre ikke er å finne på kor denne kvelden. Som Jonas selv poengterer, er ikke mesteparten av sangene hans oppstemte og optimistiske. Til tross for dette er stemningen i rommet lystig og god. Jonas Alaska gir tilstedeværelse og en nær kontakt med publikum.

«October» er et kjent og kjært tilskudd til denne konserten, og faller i god jord hos publikum også. Wallumrød gir det lille ekstra til showet som Jonas trenger denne oktoberkvelden. Min personlige favoritt for kvelden, «The Moon & The Steeple», handler om hjemstedet hans og hvordan det var å vokse opp der. Vi får også høre artistens hyllest til David Bowie, «Diamond In The Shadow», før det begynner å nærme seg slutten på konserten. Det hele avsluttes med følsomme «If Only As a Ghost», og en ny låt som introduseres som «Oh My God».

Det som uten tvil gjør denne kvelden annerledes enn tidligere Jonas Alaska-konserter jeg har vært på, er David Wallumrøds bidrag. Hver eneste sang preges i større eller mindre grad av hans dyktige spill på ulike tangenter. Om det så er i form av orgel eller piano, utgjør det et godt tilskudd til Jonas sin gitar og sitt munnspill. Det eneste jeg savner er noen ord fra pianisten selv, slik at det blir tydeligere at det er en duo på scenen i kveld, ikke kun hovedattraksjonen.

Det skinner godt igjennom at Jonas Alaska og David Wallumrød har samlet et bredt spekter av aldersgrupper på Dokkhuset denne kvelden. Det slår meg underveis at det er lenge siden jeg har vært på en konsert hvor jeg ikke irriterer meg over småprat fra publikum mens artistene står på scenen. Hovedårsaken til dette må være Jonas sin evne til å fange publikums oppmerksomhet, smitte over godt humør og samtidig dele hans usedvanlige gode musikalske evner til oss denne fredagskvelden.