En konsert jeg kunne vært foruten

Jeg skal være dønn ærlig. I går var en sånn lørdag hvor jeg hadde mest lyst å se Slipp Willy fri med vennene mine og en stor godtepose. I stedet var jeg på Klubben og så et latvisk indieband.

Det som er så rart med Carnival Youth, er at jeg ikke helt klarer å plassere dem. De går under sjangeren «indie-pop», men denne sjangeren er som kjent ganske stor, og Carnival Youth gjør sitt beste for å teste vannet i nesten alle undersjangrene. Du har de låtene som passer på en festivalscene en varm sommerdag, de litt mørke og dystre, og de treige og triste.

Selv om låtene stort sett fungerer hver for seg, gjør det store spennet i energinivå at helheten blir en fragmentert og litt irriterende opplevelse. Man tror de har dratt i gang konserten skikkelig når de spiller godlåta «Connection Lost» som hever energinivået i salen og slipper løs litt dansing – men så senker de umiddelbart tempoet igjen med en roligere låt. Og det er veldig tydelig at det funker bedre for hele publikummet når energien øker. Tidligere nevnte «Connection Lost» og «Octopus» er noen av de låtene som umiddelbart gjør stemninga bedre, både for anmelder og salen.

Men, de klarer liksom aldri å holde denne stemninga veldig lenge. Det er høydepunkter, selvfølgelig. Deriblant «Seagulls on Bicycles», som er en sabla bra låt, selv om ikke den heller passer helt inn. Videre burde det nevnes at akkurat denne konserten nok hadde passet bedre på Knaus, sånn plassmessig, fordi det blir automatisk litt kjipere når man føler at publikum tar opp maks ¼ av konsertarealet.

Nei, jeg skulle nok heller ønske jeg hadde sett Slipp Willy fri i går.