Et estetisk liv

Jim Jarmusch skal ha mye av æren for at jeg først begynte å interessere meg for såkalt kunstfilm. Hans bomsete og uanstrengte New York-cool talte rett til den sekstenårige hipsteren i meg, og fikk meg til å lengte vekk fra den grå Hamar-tilværelsen til de kornete sorthvitt-miljøene i filmer som Down By Law og Stranger Than Paradise. Siden da har Jarmusch gått bort fra denne stilen til fordel for en rekke sjangereksperimenter. Når han nå vender tilbake til dramaet er det med sin minst typiske film noensinne. For der Jarmusch tidligere filmer alltid har hatt en forankring i storbyen er Paterson en hyllest til småbymennesket, og det klart varmeste innslaget i en filmografi som ellers preges av en viss ironisk distanse.

I filmen følger vi bussjåføren Paterson, som bor i byen med samme navn. Paterson drømmer om å bli dikter, og filmen er framfor alt et forsøk på å skildre den poetiske prosessen. Noe plott i konvensjonell forstand finnes ikke – Paterson kjører buss, spiser middag med kona og lufter bikkja, iblant blir han inspirert og skriver et dikt, og det er egentlig det. Paterson har imidlertid også en fininnstilt erfaring av verden, og filmens største styrke er hvordan denne formidles til seeren. Den døsige hverdagen avbrytes jevnlig av poetiske utglidninger: To ungdommer diskuterer anarkisme på bussen, det blinker i en CD-jukeboks, og plutselig er det som om virkeligheten framstår i et nytt lys. At det aldri degenerer til en Amélie-aktig dyrking av de små øyeblikkene skyldes filmens emosjonelle register. Omverdenen kan like gjerne være truende som vakker, og melankolien i Patersons liv ulmer hele tiden under overflaten.

Filmen baserer seg altså på velkjent formel. Det skal handle om vanlige mennesker, virkeligheten slik den egentlig er, og så videre. Samtidig er det noe stilisert over det filmen beskriver. Skildringen av Patersons mundane og rutinepregede tilværelse, og den stoiske måten han står i den på, grenser stadig til det romantiserende, og jeg tar meg i å tenke at de fleste tross alt lever mer begivenhetsrike liv enn dette. Ikke at det er noe galt i det. Paterson er en utilslørt hyllest til det estetiske livet, og en utmerket virkelighetsflukt for hipstere i alle aldre.