Greater things

Stranger Things leverer et neglebitende produkt.

Publisert Sist oppdatert

Sesong én av Stranger Things tok verden med storm. Selv satt jeg som spikret til stolen og kunne ikke ta øynene fra serien før plottet var avklart. Sesong to er like nervepirrende, og leverer det samme neglebitende produktet som den første sesongen. Serieskaperne har beholdt herlige 80-talls-viber, gjennomarbeidede og interessante karakterer, og et handlingsforløp som strekker seg høyt og lavt.

Sesong to er et fint gjensyn med de kjente og kjære karakterene. Det er godt å se at nerdegutta, sheriffen, Joyce, Nancy, Jonathan og ikke minst Eleven, fremdeles er de sentrale skikkelsene i serien. I tillegg til de gode gamle blir det introdusert noen nye karakterer, blant annet jenta Max, hennes tilsynelatende stebror, Bill’, og den nye kjæresten til Joyce, Bob. Serien favner et svært bredt publikum på grunn av at man blir kjent med hver enkelt karakter, og forholdene mellom karakterene.

Serieskaperne klarer å skape en fin blanding mellom fine og ekle scener. Det skal likevel sies at de fine øyeblikkene er preget av at det ulmer noe ubehagelig i bakgrunnen. «The up-side-down» eksisterer fremdeles i aller høyeste grad, og man fikk ikke bukt med ondskapen i sesong én. Den første episoden starter som et skudd, og spenningsnivået er på topp. Episode to går derimot for det meste til at karakterene får utløp for redselen og sorgen sin. Frykt ikke, spenningen og handlingsforløpet tar seg opp igjen når karakterene har fått gråte en skvett.

På tross av de mange handlingsforløpene har ikke serien en rotete oppbygning. Sceneskiftene er veldig gode, som fører til at de ulike historiene glir over i hverandre og knyttes sammen. Noen av historiene og karakterene er likevel mer overfladiske og unødvendige enn andre. Blant dem er sidehistoriene om det problematiske forholdet mellom Max og Billy, og hva som skjedde med Eleven etter sesong én sin dramatiske avslutning. På tross av en smule unødvendige scener er 80-talls-stemningen og spenningen på plass. Sesong to leverer på mange måter et like bra produkt som sesong én.

Journalisten har sett de fire første episodene.

Powered by Labrador CMS