Hanne Kolstø: Fest Blikket

Som det første med norske tekster bringer Hanne Kolstøs siste album et friskt pust både til artistens diskografi, og til rekken av norske utgivelser. På lovende vis åpner låta «Snakkeboble» med pianospill, som snart avløses av pulserende rytmer og synth. Dessverre er ikke den kjølige vokalen som særegen nok til å unngå å havne i balansepunktet mellom interessant og motstandsløst. Derfor krever den også et par gjennomlyttinger før den i det hele tatt blir utholdelig. Det er lyrikken som utgjør låtas styrke, og «La veien ligge i le» tjener som sangens forførende mantra.

Dermed blir «To rom» en desto større opptur. Med sitt avmålte pianospill, tøffe rytmesett, og deilige gitarriff, er denne like egnet til å space ut som den er dansbar. I fare for å ville gjengi hele låtteksten, kan jeg bare oppsummere den som poetisk helt uovertruffen.

Gjennomgående for albumets låter er et lydbilde som bringer tankene opp i fjellet og langt ut på viddene. Dette er også Kolstøs styrke: På stødig sunnmørsdialekt blir formidlingen av mellommenneskelige følelser ikledd trolske naturbilder som røsker deg ut av hverdagen og inn i et musikalsk dekorert naturlandskap.

Sammen med «To rom» representerer «Vri om til fjell» albumets høydepunkter. Iblandet Kolstøs fjellstø stemme forenes banjo, pianoakkorder, og trommeslag i en harmoni som både er melankolsk og fengende.

Som et forbehold til all ros må låta «Stein/saks» nevnes. Med sin enerverende synth blir de ellers interessante komposisjonene smått forstyrrende. Likevel er det vanskelig å holde fast på skepsisen: Fløyelsmyke strykere gjør det vanskelig å unngå at også platas minst fengende låt vokser på deg. Dette er et spor jeg vil spille til regnværsdagenes inneaktiviteter på hytta.

Med slik tematikk er Fest Blikket kroneksemplet på P2-musikk. Likefullt vil navnet Kolstø har opparbeidet seg – forhåpentligvis – gjøre veien kort til landets nyskapende musikkscener.