– Higher, further, faster, baby!

Action til tross – Captain Marvel føles som den siste brikken i et stort puslespill, uten å gi den samme tilfredsstillelsen.

Publisert Sist oppdatert

Det har stormet mye rundt Captain Marvel både før og etter at filmen hadde verdenspremiere 8. mars. Allerede før premieren nektet det kjente filmkritiker-nettstedet Rotten Tomatoes kommentarer på filmen å bli publisert. Først etter at pressens munnkurv ble fjernet, noen dager før premieren, ble det publisert anmeldelser og kommentarer. Hvorfor? Fordi Captain Marvel i denne reinkarnasjonen er kvinne - og det var det flere som var sterkt uenig med.

Skuespiller Brie Larson (kjent fra blant annet Room) fikk lenge før premieren kommentarer på å ikke være pen nok, smile nok eller det beste valget for rollen. Dette burde forhåpentligvis være glemt etter premiereuken, for der Wonder Woman til tider føltes ut som «Diana og vennene hennes» er det ingen tvil - dette er Captain Marvels film og Brie Larson bærer den godt.

«Hva mener du med at jeg ser bedre ut med lappen over øyet?» Nick Fury (Samuel L. Jackson) her i en litt yngre framtoning.

Spesialsoldaten Vers er en kree-kriger som plutselig havner på planeten vår etter å ha blitt bortført av Skrullene i et bakholdsangrep. Kree og Skrull har kriget i flere år, hvor den ene ønsker å tilintetgjøre den andre. Desperat etter å komme seg tilbake til hjertet av konflikten, og for å kunne fortsette oppdraget sitt, kontakter Vers sin overordnete Yon-Rogg (spilt av Jude Law) etter hjelp. Enn så lenge ser det ut til at hun er strandet på jorden.

For de av oss som har fulgt Marvel sitt cinematiske univers siden start, er det et veldig velkomment gjensyn med blant annet unge Agent Coulson (spilt av Clark Gregg), en like ung Nick Fury (spilt av Samuel L. Jackson) og det som virker som begynnelsen på det som senere skal bli S.H.I.E.L.D. Captain Marvel føles allerede her som den siste brikken i et stor puslespill, og dette lover godt for resten av filmen.

Mye av filmens hjerte ligger i hvor menneskelig karakteren Vers er. Hvordan det er lett å relatere til henne. Av frykt for å virke veldig rødstrømpete her; det er også veldig deilig å se en film hvor en kvinne blir hyllet for sine styrker og ikke nødvendigvis for sitt utseende. Det er også deilig å se en heltinne kunne briljere uten å nødvendigvis måtte forelske seg på veien.

Det er derfor litt synd at filmen som helhet føles mangelfull. Til tross for gode skuespillerprestasjoner, en søt katt og et velolja univers å utspille seg i, er det som om den siste puslebiten mangler en essensiel bit for å kunne fullføre det hele. Det er ikke mangel på gode action-scener i filmen, og Vers sitt vendepunkt er veldig pent - men det hele virker såpass enkelt at det nesten blir litt dumt. Det er kanskje mye å forvente av en popcorn-film, men når kildematerialet har så mye å ta av - er det egentlig det?

Alt dette til tross - Captain Marvel genererer nok mye interesse for den siste og avsluttende Avengers-filmen som kommer i April. Det skal bli veldig spennende å se hvordan en heltinne, med tilsynlatende uendelig potensiale, spiller inn i den historien. Jeg holder en knapp på at hun banker de fleste ned i støvlene.

Powered by Labrador CMS