Hjertevarmende nordavind

Kråkesølv ga ut sin femte plate, Pangea, i slutten av september i år. For tiden er de på releaseturné, og på lørdag var turen kommet til Byscenen.

Publisert Sist oppdatert

Konsertstart er litt over 21:30, med oppvarmingsband. Trondheimsbaserte Cold Creek varter opp med nydelig alternativ-lydende låter, i mer eller mindre samme gate som tidlig Kråkesølv. Dessverre føler jeg at publikummet er litt vel tynt og uengasjerte, men nå er det jo nettopp det oppvarmingsband er til for. Omtrent 40 minutter senere er det klart for bodøværingene.

Fakta

Setliste fra lørdagens konsert:


  • Pangea
  • Luftslott
  • Vi
  • E du med mæ
  • Minifom
  • Uten tittel
  • Skygge
  • Du mein det som en trøst
  • Det resonner ikke i mæ
  • Stille
  • Lenge sia sist
  • Nordavind mot varme kinn
  • Vardøger
  • Skredder
  • Syrinen
  • Ikke rart vi blir sprø

Kråkesølv starter konserten som de starter Pangea, med «Pangea», «Luftslott» og «Vi» – som perler på en snor. Det er tydelig at gutta har spilt låtene et par ganger før, for alt sitter så godt, fra koring til små variasjoner som har blitt lagt inn. Jeg står rett foran gitarist Kristoffer Unstad, og får med meg de nye soloene spesielt godt. Uheldigvis gjør plasseringen min det litt vanskelig å høre vokalen når bandet spiller høyt.

Denne detaljen blir gjort svært ubetydelig av Kråkesølvs tilstedeværelse på scenen. Det ser ut som om de har det svært gøy, og det smitter over på publikum. Dette merket jeg spesielt på «Det resonner ikke i mæ», så godt som hele Byscenen synger med på refrenget. Jeg tok meg selv i å synge med på flere, om ikke samtlige av låtene. Det virket også klart at Kråkesølv hadde «toppet laget» før de tok turen til Trondheim.

De fleste låtene kommer fra de to nyeste albumene, med et par unntak. Da spesielt «Nordavind mot varme kinn» fra Bomtur til jorda. En klar publikumsvinner, noe de selv virker klare over, og etter lang applaus går de av scenen. Du må ikke akkurat ha doktorgrad i konserter for å merke at det ligger et klart hint av «et par låter til» i lufta. De kommer ut og spiller tre låter til, og avslutter med «Syrinen», hvor de kjører et par minutter ekstra med solo, før de igjen forlater scenen.

Nok en gang kommer de på scenen, før vi får en småcheesy inngang til absolutt siste låt. Bassist og vokalist Petter Unstad sier noe som «Ja, når vi spiller foran så mange i Trondheim er det ikke rart at man blir litt … sprø». Det jubles, og «Ikke rart vi blir sprø» trommes i gang. En helverdig avslutning til en kjempekonsert som for den gjengse konsertgåer må sies å være upåklagelig, selv om den for meg fikk to timer til å virke som 30 minutter!

Powered by Labrador CMS