
Hvitmalt Gjerde maler Samfundet rødt
Fungerer 60-talls rock fra Bergen? Selvfølgelig.
Klubben på Samfundet er ikke utsolgt til fredagens konsert med Hvitmalt Gjerde, men det er likevel bra med folk. Studentersamfundet i Trondheim har sjelden hatt så mange bergensere på besøk. Det skal vise seg at det fine folkeslaget fra vest ikke har kommet forgjeves.
Selv om gutta er unge er det fire år siden de først fikk oppmerksomhet. Hype-en bare fortsatte gjennom 2013, og i 2014 lagde de musikk til filmatiseringen av Lars Saabye Christensens Beatles. Noen utskiftninger av bandmedlemmer har skjedd på veien, men nå står den foreløpige trioen sterkt.
Etter de slapp den fantastiske EP-en Saiko EP på mandag har jeg sett fram til konserten. Vi får høre både «Ung og Blank» og «Rakel». Sistnevnte låt ble skrevet på et hotellrom i Oslo forteller vokalist og gitarist Johannes Fjeldstad fra scenen. Ryktene rundt EP-slippet gikk ut på at gutta skulle gjennomføre et lite sjangerskifte og bevege seg mer mot 70-tallsbasert glamrock. Visst hører vi aspekter i låtene som minner om 70-tallet, men gode gamle Hvitmalt Gjerde er lett gjenkjennelig.
Dette er gode musikere. Det stødige gitarspillet er gjennomgående fra start til slutt. Fjeldstad holder skuta på stø kurs gjennom hele settet, selv om den erke-bergenske dialekten er vanskelig å tyde. Bandet er imponerende samspilte og Håvard Bakke briljerer på bass. Vi får høre historier fra konserter de har spilt både i Finnmark og på Grong i Nord-Trøndelag. Heldigvis får vi høre «Litt Mer» og «Surfer med Jesus». Publikum er i ekstase og flere prøver seg både på jive og boogie woogie.
Publikum kan ikke få nok og klapper Hvitmalt Gjerde ut på scenen igjen for å spille «Vil du holde min hånd?», men den nydelige opptredenen ender dessverre der. Etter å ha smilt under hele konserten satt jeg igjen med godt humør, og alle som har møtt opp på Klubben har fått valuta for pengene. Siden jeg nå snart er tom for superlativer må bare oppsummeringen være at jeg er mektig imponert.