Ikke la deg lure av gratis kaffe

Tekst: Piffi og Gastromat

– Oi, elgkarbonader!

Gastronautene Piffi og Gastromat studerer den varierte menyen på Coop-kafeen på City Lade. Spisekartet har en aura av autentisitet over seg, og minner umiskjennelig om tilbudet ved en klassisk veikro. Det skal smake med real norsk husmannskost, synes de to.

Etter litt nøling går Gastromat for kjøttkaker i brun saus, med potet og ertestuing til. En klassiker. For å sikre god spredning i empirigrunnlaget, bestiller Piffi fritert rødspette, servert med potet, salat, og remulade. Servicen er enkel, rask, og effektiv, og kassadamen har kustus nok til å sørge for at de to bestillingene blir servert samtidig.

Krasjlanding i blomsteravdelingen

Ventetiden går med til å studere lokalet.

– Det er dårlig akustikk og belysningen kunne vært varmere, men man ser at de i alle fall har tenkt litt gjennom designet, sier en aldri så lite imponert Gastromat.

Utsikten er likevel ikke til å stikke under en stol. Slik Piffi sitter til, ser han rett inn til Coop Obs’ blomsteravdeling. Idet det piper i den lille briketten som varsler om at maten er klar, øyner han en gammel kall som kjører den elektriske rullestolen sin fast i reolen med påskeliljer.

Frityrfett i fri flyt

Maten er omsider på bordet.

– Her var det ikke mye på tallerkenen, sier Gastromat skuffet.

Anmelderne skotter ned på skjermene over kassen, hvor bilder av de ulike rettene passerer i revy. Idet bildet av de nevnte kjøttbollene dukker opp, må de innrømme at Coop-kafeen faktisk holder det den lover: Her er det nøyaktig tre kjøttkaker og tre poteter. Den eneste mangelen de kan spotte, er et dryss av persille som ikke har havnet på Gastromats tallerken.

– Det smaker sånn det skal smake, sier Gastromat fornøyd.

Men idet han gafler i seg de siste bitene av den erkenorske retten, griper han til vannglasset. Sausen er for salt.

Fisken er heller skuffende. Remuladen kommer i en liten pose du må åpne og klemme ut innholdet av selv. Filetene er tynne som papir. Det som verre er: Her har noen glemt å la frityrfettet renne av filetene. Resultatet er at fettet legger seg som en innsjø på tallerkenen. Rettens beskjedne salat er ikke lenger grønn, men gulbrun.

– Noe udelikat, bemerker Piffi.

Det bærer videre til dessert.

Prislureri

– Her var det stive priser, utbryter Gastromat, mens han studerer prislappen på et stykke napoleonskake: 50 kroner.

Straks melder det seg et problem. Både middagen til 143 kroner og desserten til om lag 50, er inkludert kaffe. Ergo blir det rimelig å kjøpe én rett, men skal man ha både hovedrett og dessert betaler man altså dobbelt opp for «gratis» kaffe.

Trass i prisen blir det napoleonskake likevel, samt et wienerbrød til Piffi. Kakestykket blir litt i meste laget for Gastromat, men med litt hjelp fra bordkameraten går det ned. Wienerbrødet er det lite å si på. Kaffen er den beste de har smakt hittil – altså er den helt ok.

– Her leverer de det de må, men ikke noe ekstra, sier Gastromat med vaniljekrem i munnvikene.