Improteater til fem ganger tyve i stil

UKA-17

Trondheimsbaserte IMPROschmimpro er tilbake til UKA, og denne gangen er det mord og mysterier som står på programmet. Det betyr null manus, mange ideer fra salen, og en reise ingen helt vet hva kommer til å bli.

Scenen er satt til et hotell på høyfjellet hvor en snøstorm fanger gjestene innendørs. Akkurat dette kan virke litt klisjé, men man kan trygt si at lite annet med denne forestillingen går etter boka. Det som skulle være en hyggelig reunion blir avbrutt av et sjokkerende mord. I denne forestillingen er det elevens kjære lektor som blir myrdet først, og det er opp til selvutnevnt detektiv og forfatter Kris Kristensen å finne ut hvem morderen er. Kan det være presten Ola, eller er det kanskje hun jenta som alle ville ha? Vi har også med oss pensjonert skihopper Stakan, den avalkoholiserte hotelleieren, og tidligere elevrådsleder Gunnar. Hvem som er morderen er det ingen som vet, verken vi i salen eller de på scenen.

Vi blir geleidet gjennom forestillingen av en forteller og to musikere. Deres oppgave er å sette den riktige tonen, samtidig som de jobber for å få det meste ut av skuespillerne på scenen.

Etter at mordet har funnet sted, følger vi detektiv Kristensen rundt på hotellet mens han avhører de mistenkte gjestene. Dette foregår ved at vi hele tiden får se tilbakeblikk på historier fra skoletiden. Allerede tidlig i forestillingen sitter latteren løst blant publikum og det funker spesielt bra når fortelleren motsier skuespillerne på scenen, eller når han gir dem egne oppfordringer. Dette er noe av det som gjør forestillingen mest uvant i forhold til vanlig revy og teater, og det er deilig med et slikt friskt pust for å skape morsomme situasjoner. Det dukker derfor også opp mange overraskende vendinger her og der, slik at man nesten skulle tro man var i en M. Night Shyamalan-film

Selv om første halvdel er god, er det etter pausen at forestillingen virkelig tar av. Herfra skyter besetningen ut fra startblokkene i så stor fart at selv atomakseleratoren i Cern hadde fått bakoversveis. Skuespillerne bygger på hva som er blitt sagt i første halvdel, og får virkelig utfordret hverandre til kjapp tenkning og smarte replikker. Latteren ljomer godt til dialoger om blant annet skihopping og satanisme, mens et storslagent sangnummer mot slutten blir møtt med massiv applaus.

I og med at dette er improvisasjonsteater er det naturlig nok ikke alle dialoger og ideer som treffer helt. Det varierer når konseptet fungerer best, men når det først treffer, er det virkelig full klaff hos publikum.

Noe som legger et godt grunnlag for godt improteater som dette er et spennende rollegalleri, hvor skuespillerne virkelig har muligheten til å leke seg med de rammene de har. Spesielt presten og den tidligere skihopperen klarer å utmerke seg i denne forestillingen. Det handler ikke bare om at karakterene er morsomme i seg selv, og at skuespillerne er dyktige, men at figurene hele tiden klarer å utvikle seg gjennom stykket på en morsom og interessant måte.

Det hele avsluttes naturlig nok med at morderen blir avslørt, og Storsalen reiser seg unisont til dundrende applaus. Det er ingen tvil om at vi har vært vitne til høykvalitets impro, hvor det har vært latterkuler på rekke og rad. Neste uke slår IMPROschmimpro til med enda en mordgåte i Storsalen. Hva som skjer og hvordan det løses da er det ingen som vet, men masse moro blir det nok uansett.