Injury reserve - Drive it like it’s stolen

Ut ifra de tørre ørkenslettene i Arizona, USA dukket Injury Reserve opp fra intet i 2015, med elleve låter innspilt på et tannlegekontor. Live from the dentist office var navnet på mixtapen som gjorde Parker Corey, Stepa J. Groggs og Ritchie with a T til nye favoritter for tilhengere av undergrunnshiphop verden over. To år og et knalltøft album (Floss, 2016) senere, er trioen tilbake med mer rap til massene.

Drive it like it’s stolen er en kort og konsis EP på syv låter. Det er ingen intro, ingen skits og heller ingen gjennomgående temaer eller konsepter å utforske. Dette er simpelthen en samling med syv enormt kule, gjennomarbeidede og varierte låter. Fryktløst og aggressivt sparkes ballet i gang med «Tentenths», hvor Ritchie og Stepa rapper med demonisk leveranse over en kompromissløs og basstung beat med naboklage-garanti. Den skarpe og øredøvende bassen tas med videre i neste låt «See you sweat», men tillegges et mer melodiøst og dansbart lydbilde, samt et refreng som hjernen din ikke gir slipp på med det første. Det rappes med stor selvtillit og humør, på en låt som legges til i trioens allerede fyldige katalog av bangers.

Derimot gjør videre lytting det åpenbart at Injury Reserve har mer å gi enn låter til vorspielet. «911 Cadillac DeVille» er en sjelfull låt med en hypnotiserende beat. Gruppens produsent Parker Corey viser som mang en gang før sin kreative evne til å skru, vri og vende på samples slik at det høres umåtelig vakkert ut. Over beaten reflekterer trioens MC’s Stepa og Ritchie om fortid og tidligere erfaringer på en forfriskende og innsiktsfull måte.

Låta «North Pole» føles veldig symptomatisk for prosjektet i sin helhet. Over en melankolsk beat bestående av gitar og en samplet loop, rappes det om tragedie og anger på en overbevisende måte. Spesielt Ritchie sitt vers hvor han rapper til en død venn over telefon, blir stående igjen som det største gåsehud-øyeblikket av flere på de syv låtene. Låta fungerer som en bekreftelse på Injury Reserve sin største styrke: de gjør ting ingen har gjort før. Parker er en ekstremt progressiv produsent med øre for både de vakreste toner, og de groveste rytmer. Ritchie og Stepa sin rapping føles også veldig nyskapende, og deres dynamikk og ulike narrativer bidrar til at Injury Reserve sine låter føles veldig varierte og fullkomne.

Injury Reserve er en av aktørene i et mangfoldig hiphop-landskap som virkelig gir deg troen på at sjangeren fortsatt har vanvittig mye å by på. Jeg har vært vanvittig spent på å følge hvordan disse gutta skal videreutvikle sitt enorme potensiale, og disse syv låtene slukker på langt nær den tørsten. Derimot kan jeg leve lenge på dette prosjektet. For dette er utrolig kult fra første basstromme til siste high-hat.