Joyce Dosik: Inside Voice

Dosik er nok mest kjent for sine opp- tredener som saksofonist, pianist og vokalist hos funksluggerne Vulfpeck, og har de siste årene fremført og spilt inn noen av sine egne låter med dem. Nå har han endelig gjort en skikkelig debut som soloartist. Inside Voice er et saktebrennende album stappfullt av Motown-inspirert soul, minus den altetende lydvegg-produksjonen. Låtene er i overkant glatte og tilbakelente ved første lytt, men det må man kanskje forvente med tittelen Inside Voice.

Heldigvis er hookene gode nok til å trekke lytteren tilbake både en andre og tredje gang. I tillegg er flyten mellom låtene, som beveger seg mellom soul, gospel og doo-wop, såpass god at lytteopplevelsen er veldig behagelig. Dosiks tid med Vulfpeck har nok gjort at jeg forventet noe mer energisk av soloprosjektet hans, men spranget fra Vulfpecks duracell-funk til Dosiks varme sjelemusikk er ikke langt. Det er ikke så vanskelig å by meg på noe soul.

Det er dessverre vanskelig å ikke trekke linjer til artister som Marvin Gaye og Bobby Womack, som har gjort alt dette bedre tidligere, men etter et par gjennomlytt blir det lettere å ta Inside Voice for det den er. En jævlig god og autentisk soulplate. «Stories» og «Don’t Want It to Be Over» må trekkes fram som mine favoritter, med solide arrangement og gode hooks. I likhet med noen av de andre låtene på plata er de på grensen til å være for repetitive.

Dosik kommer seg unna det problemet gjennom at låtene er så korte som de er; Man rekker ikke å bli lei, og savner heller ikke noe. Jeg vil bare høre mer når låtene er ferdige. Om ikke det er god låtskriving så vet ikke jeg. All småpirk til side er disse låtene utrolig varme og herlige å høre på. Denne plata blir god å ha tilgjengelig når vinteren snart inntar Trondheim.