Kero Kero Bonito - Time ‘n’ Place

To år etter suksessdebuten Bonito Generation har endelig fargeklatten av en trio Kero Kero Bonito endelig sluppet sitt andre fulle album, etter singelsamlingen TOTEP ble sluppet tidligere i år. Nå er de tilbake med et ærlig forsøk på å konsent-rere stilen.

Albumet starter eksplosivt med dronete industrielle gitarlyder tvunnet sammen med synthmelodier, før vokalisten Sarah Midori Perry kommer inn med sin lekne og poppete vokal i skarp kontrast med det underliggende sporet. «Outside» ender opp med en sakte serenade, og vekker spørsmål om hvor resten av albumet er på vei.

Den positive vibben fortsetter på «Time Today», som bærer den typiske sounden fra debutalbumet. «Only Acting» er mer interessant, med en instrumental oppbygning som mot midten bryter fra elektropop over i støyrock og skaper en hard kontrast. Selv med det kaotiske lydbildet imponerer de med kreativiteten.

Videre på «Flyway» finner de en god symbiose mellom støyen og elektropopen, men uten de harde bruddene. Med solid levering fra Perry, ender låta opp som en av de klare favorittene. «Dump» fanger igjen med en flytende vokal, og jeg sitter og venter på at støybruddet skal komme, helt til låtens avslutning.

Neste overraskelse kommer ikke før på «If I’d Known», hvor det blir servert en kaotisk gitarsolo, avsluttet av vokalvariasjon med rapping fra Jamie Bulled. Resten av albumet blir litt i overkant flytende. Unntaket er avslutningen «Rest Stop», som runder av albumet med en brutal dekomponering av støyrock, fløytemelodier og hviskete partier fra Sarah.

Det er mye bra å hente her. Lydbildet har hatt en klar og god utvikling fra debuten, og trioen har klart å finne noe nytt og kreativt for å fremme den allerede nyskapende sounden. Albumet lider likevel av å bli dratt i flere retninger, hvor ingen av dem blir helt fullbyrdet. De gjør det best på «Flyway» hvor de klarer å finne middelveien, og det er slikt jeg vil høre mer av.