Klar for å overtenke?

Siden singelen «Hei Sveis» ble sluppet mot slutten av 2012 har Kaja Gunnufsen bare vokst i det norske musikkmiljøet. Singelen «Desp» ble i 2013 nominert til årets hit av Gaffa, og Kaja fikk da sitt gjennombrudd. I 2014 kom debutalbumet Faen Kaja, som ble nominert til spellemannspris for årets nykommer. Stilen hennes har blitt rost og kritisert siden hennes gjennombrudd: alt fra stemmen hennes, som har blitt omtalt som både «ekte» og «uengasjert», til tekstene, som har blitt kalt både «utleverende» og «banale». Personlig likte jeg Faen Kaja godt, spesielt ironien og de vittige tekstene. Noen låter ble veldig «tunge», og jeg slet med å miste meg selv helt i musikken.

Akkurat den følelsen får jeg med en gang Ikke tenk på det spilles. «Barnåler» er den første låta, nok en feature med en bergensrapper, Lars Vaular. Den er dog ikke så leken som «Høst», med Handerre Linni fra forrige plate. Stemningen er noe dyster, instrumenteringen er mer komplisert enn tidligere, og teksten minner litt om Tre Små Kineseres «365 fri». Jeg får ikke akkurat lyst til å kaste meg på nærmeste vorspiel.

Heldigvis løfter låt nummer to stemninga igjen. Den radiovennlige singelen «Kvinneforum» har vært på A-lista Radio Revolt, og er en pop-klingende og humoristisk låt om Kajas udugelighet i kjærlighetslivet. Her sammenlikner hun seg selv med Stig van Eijk og Donald Trumps tupé, samtidig som utleverer mye personlig erfaring. Sånn sett virker denne å likne mest på Faen Kaja-albumet.

Plata fortsetter med en god blanding av humor og tristhet. Jeg føler at Kaja har blitt flinkere til å gjøre grensa mellom disse to ekstremalpunktene. Spesielt på låtene «Årets beste fest» og «Sukkerspinn» veksler jeg mellom å smile og å sitte der betenkt. En ting som er helt klart er at det musikalske har blitt mye mer komplekst. Ikke tenk på det inneholder mye synth, kor, blåserrekker, you name it. Heldigvis forsterker dette bare intensiteten av følelsene som vokalen kommer med.

To låter jeg vil trekke fram er «Ikke tenk på det» og «Brillefint», to motsetninger som kommer rett etter hverandre. Førstnevnte er ikke så mye en låt som et intevju med Per Fugelli. Vi hører et opptak av Kaja og Per som snakker om livet, døden, selvrealisering og det å stjele peoner. Under ligger en veldig beroligende instrumentalisering som setter en veldig ambivalent stemning på intervjuet, jeg vet i alle fall ikke hva jeg skal føle, men jeg får med meg alt de sier.

«Brillefint», derimot, er platas høydepunkt. Nok en pop-lydende låt med god oppbygging, om flyktningkrisa. Til tross for et så alvorlig tema, klarer Kaja å lage en sterk tekst, med mange stikk til regjeringa og Norges befolkning. Jeg får absolutt assosiasjoner til Karpe Diems «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din», bare at Kaja klarer å gjøre det så mye mer livlig. Teksten er det ingenting å trekke fra. Her finner du ordspill, dobbeltbetydninger og gode rim. Det virker også som om dette er den eneste teksten hvor Kaja ikke er hovedpersonen.

Ikke tenk på det er en meget god plate, spesielt om du er klar for å bli litt deprimert og bekymre deg for ting du egentlig hadde glemt. Dette er en «sitte-på-bussen-og-skue-målløst-ut-vinduet»-plate av ypperste kvalitet, som jeg tror jeg kommer til å høre mye på utover året.