Konsentrert og variert

Chain Wallet beviser nok en gang hvor energisk dreampop kan være.

Publisert Sist oppdatert

Den bergenske dreampop-trioen Chain Wallet er ute med sitt andre album No Ritual. Deres selvtitulerte debut, som ble sluppet for tre år siden, fikk både solid mottakelse og internasjonal oppmerksomhet. Deres første album ble spilt inn i Bergen, men denne gangen har de flyttet seg sørover til Norges kalde surfeomgivelser for å finne fram til albumet de var ute etter. Til produksjonen har de nok en gang inkludert Young Dreams' Matias Tellez i tillegg til å hente inn FOAMMMs Chiara Cavallari på produksjon og vokal.

Førstelåta «Lost Somewhere» setter i gang albumet med en drømmende tone kombinert med et høyt tempo på en måte som Chain Wallet tidligere har demonstrert at de mestrer. Låta åpner seg så opp i et refreng med lengtende vokal og vakker koring fra Chiara Cavallari. Singelen «Ride» er et av de sterkere innslagene på albumet med sin kryptiske, men ikoniske, tekst og en gitar som gir låta et deilig driv. «Closer» er på sin side trolig den hyggeligste låta Chain Wallet har sluppet så langt i sin karriere. Langdragne synther og vakre akkordprogresjoner utgjør til sammen en solskinnslåt med melankolske undertoner.

Anmeldelse: – Panda Bears fjerde album står i sterk kontrast til hans tidligere utgivelser.

Et av høydepunktene er tittelsporet «No Ritual», som på mange måter representerer essensen av albumet. Med sin slående perkusjon og romslige gitar er det er vanskelig å avgjøre om låta går fort eller sakte, og om man skal sove eller danse. Personen i teksten befinner seg i et spirituelt limbo der han ikke vet hvor han er på vei hen. Dette er et gjengående tema gjennom albumet.

Bandet har ikke gjort noen radikale endringer i verken lydbilde eller tematikk, men albumet er helt klart noe annet enn debuten. Albumet viser en Chain Wallet som er mer selvsikker og trygg på sin visjon. No Ritual føles konsentrert både i produksjon og konsept, men har nok variasjon til at hele albumet blir en spennende gjennomlytting.

Anmeldelse: Det latterlige mørke setter ny standard for ektefølt scenekunst

Powered by Labrador CMS