Lenge leve monarkiet

Anmeldelse

Den store norske høstfilmen har kommet på kino. Er det den nye Max Manus? Ja, det er den. Men kanskje er den litt mer historisk korrekt, litt mer lavmælt, og en smule mer tålmodig. Dette er filmen de fleste familier kommer til å se på kino i år, og det er ikke nødvendigvis så ille.

Kongens nei er filmen som kommer til å legge all prat om republikk i Norge død de neste ti årene. FIlmen fortelles hovedsaklig fra Kong Haakon VIIs synspunkt, og presenterer kongefamiliens rolle i de tre kritiske døgnene da Tyskland innvaderte Norge. Vi får se hvordan en gammel mann blir pålagt en vanskelig avgjørelse han må ta på vegne av det norske folk. Hvordan en klok bestefar med ryggsmerter må forholde seg til plutselig å ta avgjørelser langt utover det hans faktiske politiske rolle tilsier.

Filmen følger dagene 8.-11. april i kronologisk rekkefølge. Som med alle andre historiske filmer er det en utfordring å balansere drama og action når historien allerede er skrevet på forhånd, men regissør Erik Poppe klarer det godt. Selv synes jeg filmen fungerer aller best når den fokuserer på det nære, og de indre konfliktene til karakterene. I tillegg til kongefamilen får vi også møte den tyske diplomaten Kurt Bräuer, som uten forvarsel får den vanskelige oppgaven å overlevere Tyskalnds ultimatum til den norske regjeringen. Vi får se hvordan den tyske diploma prøver å finne en fredelig løsning for Norges samerbeid med Tyskland, kongefamiliens flukt, og en redd tenåringsgardist som skal ut i en væpnet konflikt han absolutt ikke er forberedt på.

Selv om dette hovedsaklig er et drama, har filmen også noen nevneverdige actionscener. Tyske fly bomber strategiske norske mål, norske soldater sinker tyskere på Midtskogen, og Blücher senkes i Oslofjorden. Akkurat scenen med Blücher synes jeg selv forsvinner litt i den i den bråkete og nesten klønete framstillingen av hendelsen, med akkurat litt for åpenbar dataanimasjon. Men resten av filmen fungerer svært godt. Spesielt fascinerende er det å se forholdet mellom faren Kong Haakon og sønnen Kronprins Olav kommer til uttrykk. Veldig mye kommuniseres med få ord, og man føler en intimitet og symapti med kongefamilen man kanskje ikke har opplevd før.

Kongens nei er basert på boken med samme navn av Alf R. Jacobsen. Den er et imponerende stykke historisk sakprosa, rotfestet i dokumentert historie. Filmen tar seg selvfølglig noen friheter: Det er for eksempel ikke mulig å vite nøyaktig hva kongefamilien sa til hverandre i private samtaler. Filmen har likevel fått ros for å være en meget god tilnærming til det som kunne vært sannheten. Selvfølgelig har den også fått kritikk for sine avvik, som for eksempels kronprinsens aktive holdning til mobilisering, og at møtet mellom den unge gardisten Seeberg og Kongen aldri fant sted. Filmen er likevel stort sett virkelighetsnær, og vekker en voldsom interesse for å lære mer om norsk krigshistorie. Dette er filmen som kommer til å bli vist i historietimene på ungdomskolen når læreren er fyllesyk, og klassen allerede har sett Max Manus.

Rent teknisk synes jeg Kongens nei imponerer. Det er lange tagninger som av og til varer både oppimot og over minuttet, men det gjøres aldri et nummer av det. Bruken av naturlig lys og ekte snø gjør at atmosfæren framstår jordnær og virkelighetstro. Musikkbruken er relativt sparsom, men fungerer godt når vi først hører lange strykertoner i bakgrunnen. Spesielt hviler filmen på Jesper Christensens portrettering av den dansktalende folkekongen, en rolle han gjør meget godt. Det er mulig han får noe gratis ved at han faktisk er dansk, men man føler virkelig at man kjenner den gamle kongen bedre etter at man har tilbrakt to timer med ham.

Denne filmen kommer til å bli en kinovinner, og det fortjener den. Det er en god film de aller fleste kan finne glede i, selv om man nok må være hakket mer tålmodig enn for å se Max Manus. Det er ingen tvil om at dette er en umiddelbar norsk klassiker, som kommer til å hoppe rett inn i historien som en av våre norske filmstoltheter. Lenge leve monarkiet, i hvert fall i noen år til.

Om du vil høre mer snakk om Kongens Nei kan du lytte til Filmofil, Studentmedienes eget radioprogram om film