Magi og dystopi
TRONDHEIM CALLING: Det var en mørk og kul aften på Byscenens anneks da Hôy La viste for publikummet hvorfor hun er blitt en undergrunnshit i Skandinavia.
Da Hôy La aka Ingri Høyland begynte å spille første låt på Byscenen på fredag så var det ikke helt klart hva som skjedde. Var det en artist eller en DJ? Hvorfor er det ikke noe lys på scenen? Dette skulle imidlertid vise seg å bare være en oppvarming for eget show.
Musikken er tung, mørk og dystopisk elektropop. Scenenshowet er nedtonet, med enkelt lys og, etter artistens eget utsagn, et lite set up. Fra starten av virker Hôy La kanskje litt nervøs i skravlingen mellom låtene (blander til og med litt dansk og trøndersk), men i låtene er hun derimot bombesikker hele veien gjennom. Det er tross alt dette som teller, og som bærer konserten. Hun er god!
Mot slutten blir artisten sikrere. Hun går nærmere scenekanten, trøkker til enda litt mer på stemmen og det har en effekt på publikum. Flere publikummere danser til, og applausen blir høyere og høyere. Det virker som en positiv spiral, hvor publikum og artist mater hverandre med det de trenger for å bli enda bedre. Dessverre er konserten slutt akkurat når Hôy La er på sitt beste. Eller er det en god ting å gi seg på topp?
