Øya: Kokoroko

Hentet rett fra den spennende jazz-bevegelsen som finner sted i London akkurat nå tar bandet Kokoroko med seg en leken og behagelig kombinasjon av afrobeat og vest-Afrikansk jazz til årets Øyafestival. Plassert på festivalens største scene får de 8 medlemmene et stort område å fylle, men selv om det er god plass i publikum, gir bandet de fremmøtte en veldig fin start på fredagen.

Ledet av den sjarmerende trompetisten Sheila Maurice-Grey smeller Kokoroko fra første øyeblikk i gang med funky rytmer og fengende toner hentet fra den selvtitulerte debut-EP’en. Allerede fra første låt er det dansing blant publikum, noe som mildt sagt er imponerende å få ut av nordmenn så tidlig på dagen.

Alle medlemmer i bandet får tid til å vise seg frem, og vi får imponerende soloer på både trompet, saksofon, trombone, keyboard og gitar. Etter en tempofylt start roes det ned med deres største låt så langt, den drømmende «Abussey Junction». Det er godt samspill mellom musikerne, og når Kokoroko igjen skrur opp hastigheten og rytmene mot slutten av konserten danses det også oppe på scenen. Nå har langt mer publikum strømmet til, som enten svinger seg helt fremst eller sitter lengre bak og koser seg med litt deilig jazz i sola.

Etter en siste herlig keyboard-solo takker Kokoroko for seg etter drøye 45 minutter. Jeg tror samtlige som møtte opp er fornøyd med å ha tatt turen til festivalområdet litt tidligere enn vanlig denne fredagen. Det er i alle fall jeg.