Øyafestivalen: Danny Brown

Det har samlet seg en liten kongregasjon foran Hagen på Øya. Nonchalant trer kveldens preker inn på scenen til Black Sabbaths «Iron Man». Uten videre plukker Danny Brown opp mikrofonen og starter rett på «Die Like A Rockstar» fra albumet XXX, som en hymne til hvor han ønsker å føre denne kvelden.

De første låtene er en smakebit fra sistnevnte album, med blant annet «Lie4» og den fortsatt vittige «Adderall Admiral». Videre fører Danny oss inn i sitt noe mer kommersielle album, Old, hvor vi først får låtene «Dope Song» og «Smokin & Drinkin» i kjapp suksesjon. Først nå tar han seg en pustepause, halvveis ut i setlisten, for å høre hvordan det står til med alle som har møtt opp, og blir møtt av jubel.

Med et aktivt publikum drar Danny i gang med den bass-tunge bangeren «Dip» før Old-delen av konserten rundes av med albumets største hit, «25 bucks». Mot slutten av konserten går vi over i det litt mer eksperimentelle og alternative med utdrag fra fjorårets Atrocity Exhibition. Klare høydepunkter er «Ain’t it Funny», «Really Doe» og passende med værforholdene, «When It Rain». Danny oppsummerer konserten like jordnært som han startet den, og rapper seg ut med Rustie-låta «Attak».

På en intim scene klarer Danny Brown å levere en skitten og rå opptreden som faller i smak. Som et maskingevær kommer låt etter låt uten pause, og skaper en intens og frenetisk atmosfære. Tekstene om rusmidler, ghettoen og mentale lidelser, pakket inn i et tykt lag av svart humor harmonerer litt ekstra i skumringen med mørkegrå skyer over hodet. Det ender opp med å bli en fengslende opplevelse, og det føles som Danny Brown er i sitt rette element.