Øyafestivalen: Migos

Ut over et flerfarget hav av regnponchoer dundrer et torden fra høyttalerne på Amfiet i Tøyenparken. Lyden supplementeres av en kombinasjon av blafring i plastikken og vibrering i regndråpene. DJ Khaleds stemme runger som en engels trompet, og introen til «Culture» melder det klart og tydelig: Migos har ankommet Øyafestivalen.

Rap-trioen fra Georgia, Quavo, Takeoff, og Offset, trer inn på scenen med en noe slapp «Get Right Witcha». Publikum er klissvåte etter en kraftig regnbyge, og passende nok følger Migos opp med «Slippery». Energien blant publikumm dras opp et par hakk, men det holder seg fortsatt relativt labert. Sakte men sikkert bygges stemningen opp med «What The Price», «Deadz» og «Hannah Montana». Låtene akkompagneres stadig av publikums oppmuntring.

Videre får vi en rekke solide låter, som «Kelly Price» og «Fight Night», etterfulgt av «Call Casting». Deretter kommer «T-Shirt» fra det nyeste albumet, Culture. For å følge opp det, roper Offset ut «Raindrop, drop top» til et klissvått publikums store glede. Etter et kaos av moshpits synger Quavo oss ut med en «Which way/Norway»-freestyle som, tross at den er litt corny, faller i smak.

Alt i alt leverer Migos en tilfredsstillende konsert. Selv om de hadde en litt rusten oppstart klarte de å opparbeide god stemning hos et ellers litt nedstemt publikum. Setlisten blir litt repetitiv, men det skyldes nok i stor grad et noe begrenset repertoar. At avslutningen består av deres to største låter gjør at jeg lengter etter mer fra Migos, og det ikke på en god måte. At outroen blir litt utydelig hjelper heller ikke. Likevel, vi får et etter forholdene solid show.