
Queens of The Stone Age – Villains
Rått og dansbart, men dessverre kjedelig til tider.
Josh Hommes Queens of The Stone Age har siden tusenårsskifte stått som en bauta i rockeverdenen – sjangere og trender kommer og går, men dette bandet forblir liksom de samme i sin egen boble. Josh beholder besetningen fra 2013 og den sjette plata …Like Clockwork, og det kan man definitivt høre på denne syvende utgivelsen. På overflaten føles Villains som et nedstrippet og mer groovy forsøk på å gjenskape suksessen for fire år siden, dessverre lykkes bandet bare så vidt med dette.
Det er umulig å ikke riste litt på dansefoten når bandet drar i gang på åpningslåten «Feet Don’t Fail Me», en genial låt som egentlig forteller alt om hva dette albumet har å by på. Overraskende dansbare riff, enkel og rå produksjon sammen med Josh sin umiskjennelige vokal, og låt nummer to «The Way You Used To Do» fortsetter i samme stil. Siden denne utgivelsen stort sett mangler de snikende øreormene som …Like Clockwork hadde så mange av, er det hyggelig at bandet gjør et hederlig forsøk med denne låta.
På tross av den åpenbare dreiningen mot det mer lekne og dansbare er Villains klassisk Queens of The Stone Age og midt i albumet finner vi en rekke låter som dessverre blir for likt det de har gjort før. Jeg sliter for eksempel med å bli overbevist av låter som «Domesticated Animals» og «Fortress», rett og slett fordi de føles ut som oppsamling av riff og melodier i fra flere år tilbake i karrieren. Disse anonyme og kjedelige forsøkene står likevel i sterk kontrast til den geniale «The Evil Has Landed», som er en lengre og nesten progrock-aktig affære. Den er helt klart albumets høydepunkt for min egen del, og man skulle nesten ønske at bandet hadde bygd opp albumet rundt denne typen mer utforskende og komplekse låter.
Så om du ikke var spesielt fan av Queens of The Stone Age før av, vil sannsynligvis ikke Villains overbevise. Likevel er det album som plasserer seg godt i rekken av hva Queens of The Stone Age har gjort før, med sin egen lille groovy tvist. Kjedelig til tider dessverre, men likevel ikke uten kvalitet.