Sleskesjarmører med musikalsk verdi

Konseptet til Trondhjems Studentersangforening (TSS) er klinkende klart: gutter i dress som synger i kor. På konserten «Løvetannen» sist søndag leverte de denne pakken godt. Man kan hverken klage på programmet, repertoaret eller den røde tråden. Sleskheten kunne likevel ha blitt lagt på hylla.

Valget av repertoar og lokasjon i Øysteinsalen i Erkebispegården, passet godt til korets fyldige klang. De fleste av sangene var melodiøse, som tydelig appellerte til publikum. Noen av sangene hadde raskt tempo – for eksempel publikumsfavoritten «Pål sine hønur» – hvor det er tydelig at koret har jobbet mye med diksjon for å få fram en leken melodi. Koret var likevel på sitt beste da tempoet var skrudd ned, og det var lagt ekstra flid i fine harmonier. Dette kunne blant annet høres i sangen «Ave Maris Stella». I tillegg til harmoni og melodi var det tydelig at dirigent Gavin David Lee hadde jobbet mye med dynamikken, som løftet de lettfattelige sangene til nye høyder.

Konserten var uten tvil gjennomarbeidet. Gjennom et tydelig program, og akkurat passe mengde sanger var det lett å holde fokus. Repertoaret gikk for det meste i nordiske tekster, og konserten var rett og slett proppet av kjent, kjært og lettfattelig. De blankpolerte skoene og rake ryggene forsterket bare inntrykket av at dette var en tradisjonell mannskor-konsert.

Dress og styla hår fører muligens til at publikum har mer tillit til utøveren, men de sleske smilene kunne de godt droppet. Det er i og for seg ikke galt å være selvsikker og stolt. Problemet er at det ble for mye av det gode. Mellom sangene kom noen av guttene fram for å snakke om koret, dirigenten og sangene. Hensikten var vel at man skulle få nærhet til koret og repertoaret. Utfallet var skråsikker påtatt kjekkhet, som rett og slett kunne blitt jekket ned et par hakk. Den type sleskhet var selvfølgelig beregnet på alle svigermødre i salen. Jeg kunne høre at hjertene til damene foran meg smeltet da de hvisket hvor sjarmerende den ene sønnen/svigersønnen/tilfeldige gutten var. Det er forståelig at noe av målet til koret var å bedåre, men de hadde framstått som like dyktige uten å ta på sjarmør-masken. Det ble rett og slett litt kvalmt.